Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Prosa / Du må våge å være fri
Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor

Prosa

Du må våge å være fri

«Du må våge å slippe taket»

Ordene rullet mot henne som ringer på vannet. Brøt den mørke tausheten som omringet henne slik et teppe gjør. 
Hun var ikke så glad for at han sa det. Det vekket henne fra det behagelige mørket hun kunne omgi seg med av selvbedrag. At hun ikke var låst mens hun klamret seg fast. At hun var fri og kunne gjøre slik hun lystet, når hun ville. Hun visste jo at han hadde rett. Så lenge hun klamret seg fast kunne hun ikke svømme fritt gjennom verden, slik en fisk flyr fort gjennom vannet. Det var slik man burde leve. Hun visste det. 

Hun lukket øynene, sjelemessig knuget hun taket. Slippe taket? Hva trodde han? At hun frivillig skulle falle ned og slå seg? Hvorfor skulle man gjøre det når man kunne vente på en trapp? Eller en stige? Det måtte jo komme, ikke sant?

En liten evighet forsvant. Det var bare hun og han. Og evigheten. Nattsvart, enorm, skremmende evighet som spiste henne med hud og hår. Hvorfor tok den aldri slutt? 

Hun kunne ikke se han. Han var bare en stemme i mørket. «Du må våge å slippe taket». Ekkoet av ordene hans rullet rundt og rundt, større enn ringene, større enn henne. Større enn han selv. Hun hørte ingenting annet enn disse ordene. Og så, brått, gjennom dem, som et vindpust, kom stemmen hans frem til henne igjen. Nye ord, ny stemme. Myk, forførende, full av løfter. «Jeg lar deg ikke falle»

De store ordene rullet over de små. Men hun spisset ørene og lyttet. Forsøkte høre om han sa noe mer. Men hun kunne ikke kjenne han i mørket lenger. Panisk strakte hun sjelen ut, famlet gjennom evigheten og håpet den tok slutt. Men hun kunne ikke nå han. En skrekk for å bli igjen alene her, så stor, så rundt, som en ball. Og like ukontrollerbar dessuten slik den spratt og hoppet rundt som en forstyrret frosk. 

«Jeg lar deg ikke falle» 

Det vage hvisket nådde sansene hennes igjen. Hun innså hva han mente. Hun skjønte hva han ønsket. Hun ville det også. Nå. 

Forsiktig, stivbent av skrekk, og så svevet sjelen hennes fri mot hans. Og mørket var ikke mer, evigheten tok slutt, og han var der. 

Og hun falt ikke. 

2 Comments

  1. fivrelden 3. mai 2013 00:20

    Å, så flink du er. Slutten er rett og slett vakker. Og jeg kan endelig logge inn 😉

  2. Rita 3. mai 2013 00:22

    Tusen takk, vennen! 😀 Glad for at du likte det! Og enda gladere at du kunne logge inn så du kan kommentere 😀

Post a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.