Av og til får jeg alderspanikk. Ikke fordi jeg frykter å bli eldre, det er en naturlig konsekvens av å leve tross alt og man slipper ikke unna. Nei, alderspanikken min er mer i retning «jeg har ikke gjort noe med livet mitt enda». 

Og da mener jeg ikke at jeg ikke har oppnådd noe. Jeg har en ektemann, et hus, dyr, hesten jeg drømte om som barn, jeg har også en jobb så jeg kan kjøpe mat. Og litt for mye hestesaker av og til. Jeg har noen venner. Og jeg liker å tro jeg er en all-arround-good-girl. Jeg liker å tro jeg kan bli likt av folk. 

Så du kanskje undrer på hva jeg har alderspanikk for da? Jo, jeg ble mobbet i skoletiden. Svært mye i perioder, nok til å ta livsmotet fra meg fullstendig. Og jeg har ingen bra forklaring på hvorfor heller. Men det går jeg ikke inn i detaljer på. En av de tingene som fikk meg gjennom det var «En dag skal jeg vise dem! Jeg skal lykkes med noe stort, jeg skal bli berømt». 

Men det har jeg enda ikke lykkes med. Jeg er ikke noen hakeslipper på sang. Jeg synger bra og pent men kan ikke regne med å bli noen Whitney Houston selv med trening. Jeg er ingen supermodell, og jeg er ikke fantastisk på å spille musikk eller danse. I det store og det hele har jeg gått gjennom livet og tenkt at det er ingenting jeg er spesielt flink på så jeg kan utmerke meg. Ingenting. 

Virkelig? Når jeg skal gå meg selv i sømmene og tillate meg å være litt innbildsk må jeg vel få lov å skryte av mine evner til å skrive. Jeg er flink til å sette ord på saker. En svært lett dysleksi har ikke fått stoppe mer der. Og nå som jeg har våget å lette på sløret med mine berettelser og valgt å dele dem med noen får jeg strålende skussmål tilbake. Og jeg har skrevet så mye og ofte jeg klarer og orker siden jeg lærte hvordan. 

Alderspanikken ja.. jeg nærmer meg 40 år, og er ikke utgitt forfatter. Har jeg virkelig floppet også med noe sånt?

Men når denne alderspanikken gnager trøster jeg meg med følgende; En av mine favorittforfattere er Margit Sandemo. Hun begynte ikke å skrive før etter hun fylte 40, og ble likevel superkjent over store deler av verden med sin Sagaen om Isfolket noen år senere. Nå har hun kanskje bedre gener å slekte på med sin slekt som inneholder malere og forfattere enn jeg har, men håpet er det siste som dør.