Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Småprat / Pennen er fri.
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Småprat

Pennen er fri.

Som skribent, låtskriver, musiker, maler, ja som kunstner generellt er man alltid utsatt for kritiske øyne som gransker og bedømmer det du skaper. Det spiller ingen rolle hvilken sjanger du havner innunder i din kunst, det vil alltid finnes de som ikke liker det du skaper. Om jeg skulle sunget opera like fantastisk som Sarah Brightman og vært teknisk perfekt, så vil det likevel finnes de som ikke liker opera. Det finnes folk som hater dikt, og det finnes folk som rett og slett ikke liker å lese. 

Av de som liker det du holder på med vil alle ha synspunkter. Noen liker alt de leser ukritisk, enten fordi de generelt elsker det du gjør uansett kvalitet, eller fordi de er gode venner av deg og liker alt du lager fordi de ser deg i det. Og det er ok. Og noen liker ikke det du skaper i det hele tatt. Det er også ok. 

Andre som liker den sjanger du havner under ønsker å komme med konstruktiv kritikk for å hjelpe deg å i deres øyne forbedre og heve teksten. Ikke all konstruktiv kritikk legges frem like konstruktivt. «Fy faen dette suger» og «Jeg kan ikke kalle dette mitt favoritt-dikt fra deg, jeg synes dette var det svakeste jeg har lest fra deg så langt» sier egentlig begge samme sak,  bare at det ene er konstruktivt og det andre er det ikke. Gjett hvilken som er hva? 😉

penn.jpgÅ ta til seg av konstruktiv kritikk eller la være er et fritt valg. Ingen kan si om du gjør rett eller feil foruten om gramatikk og teknikk. Om man siden opplever at salgstall går ned om man alt er en etablert og publisert forfatter får man jo bedømme hvor viktig friheten til uttrykke seg akkurat slik man ønsker er eller om det å tjene penger på det er viktigst. Spør bare Odd Nerdrum som skaper den kunsten han vil som ikke vises opp, og skaper en annen kunst han skaper kun for å tjene penger. Man kan glatt skille på dette!

Hva vil jeg frem til med denne monologen? Jeg vet egentlig ikke hva jeg forsøker å si. Jeg har jo faktisk ikke fått noen «Fy faen dette suger» noensinne. Jeg har faktisk stort sett fått positiv feedback og av og til beskjed om svakheter. Gjør det meg til en fantastisk skribent? Overhode ikke. 

Jeg skriver mye som er undermåls. Jeg har to og en halv bok om Kezan og Prinsen sitt univers som jeg kaller regelrette slaggbøker. De har lav teknisk kvalitet, er rett og slett søppel, men for meg og Lita har de en høy underholdningsverdi fordi dette er ungdomsminner for oss begge, og fordi jeg skrev henne inn i berettelsen. For oss er det altså morsomme og underholdende tekster, men de er utover det temmelig ubrukelige. Om andre vil finne dem underholdende? Tja, kanskje om de er fjorten år og hestegal? 😉

Jeg er en spontanskribent. Jeg kan ikke egentlig sette meg ned og gjøre teknisk korrekte tekster med å planlegge ett vanntett plott, hovedpersoner og en ommentrentlig handling og så holde meg til det. Jeg har aldri gjort det en dag i mitt liv. Jeg setter meg ned.. og jeg lar tankene og fingrene fly. 

Ofte tar berettelsen totalt over og styrer alt som skjer. Og jeg må bare følge med eller falle av lasset på veien. 

Jeg har lenge tenkt at dette er vel typisk tegn på en wannabe. En som gjerne vil være flink og som gjerne vil tro det, men som lever i et luftslott uten noen forankring i virkeligheten. Og så leste jeg at Margit Sandemo, et av mine store idoler, har det akkurat likedan. Berettelsen tar overhånd og hun må bare løpe etter med tastatur, eller penn og papir, og håpe på at hun rekker å få med seg alt. Automatskrift? Jo kanskje?

Jeg kan antagelig aldri måle meg med Ragnhild Jølsen eller Sigrid Undseth. Men så er det heller ikke mitt mål. Ja, jeg skulle gjerne havne som pensum på skolen en dag, det hadde vært en meritt å være svært stolt av. Men i dag holder det på å vokse frem en form for skribenter og forfattere som blir mer og mer annerkjent. 

Kjosklitteratur i gamle dager ble ledd av. Når man ble solgt på en kjost i pocketbok var det fordi man feilet som forfatter. Og så raste de inn, en etter en. Forfattere som ble solgt i millioner av bøker, som ble populære og store. Forfattere som Stephen King, Dean Koontz, Margit Sandemo og mange andre står side ved side i kjosker og butikker i dag. Og ingen skammer seg over å lese bøkene deres. 

Jeg tror jeg skal oppsummere dette blogginlegget før jeg må opprette det under hashtag «Sovemedisin». Jeg forsøker vel kanskje mest å si at pennen er fri. Både for den kritiserte og den kritiserende. 

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.