For ganske lenge siden sökte jeg opp Lisbeth Pahnke sin webside og sendte fanmail til henne. Og för jeg skriver noe mer; Unnskyld for svenske bokstaver, er på en svensk PC og gidder ikke stresse med tastaturspråket her 😀

Lisbeth sine böker fulgte meg når jeg var liten jente med hennes jordnäre Britta og Silver-bokserie om Britta, en tenåringsjente som får en ung ponnyhingst som plaster på såret når hennes favoritthest på rideskolen dör i en bilulykke. Serien, i motsetning til veldig mange hesteböker, holder beina godt plantet på jorda, og alle eventyr hun opplever er slik som alle hestejenter kunne oppleve, innridning, innkjöringer, alt kluss en ponny kan finne på og så videre. Vi får fölge Britta fra ung jente til voksen og ferdig utdannet, som sliter for å få endene til å mötes i sin drömmejobb som ridelärer, og alle påfunn hun finner på selv, alle lure ideer som kanskje ikke går så bra og hele veien er det fullt tenkbart å tenke «dette kunne väre meg!»

Det er nettopp denne jordnäre stemningen som får meg til å fullkomment elske serien, ingenting av seriens berettelse er over-fantastisk eller kliss usannsynlig at noen andre enn holywood-skuespillere på film kunne opplevd. Språket er enkelt og du kan gjenkjenne deg i alle hennes formuleringer og personligheter. Og ja, hun er en av mine store inspirasjonskilder bak min egen skrivestil, min egen beretterstil og mine egne karakterer. Hun har inspirert meg stort i min slagg-fortelling om Kezan, og selv i dag tenker jeg med lykkelig sukk tilbake på late sommerdager med et glass saft, myggstikk og Britta og Silver i hver eneste veske man tok med seg.

Og vet dere hva? Jeg fikk ingen svar, så jeg trodde mailadressen jeg hade funnet ikke fungerte lenger, men nå oppdaget jeg et svar fra april, på mailen jeg ikke har logget inn på veldig lenge!
Gjorde hele min dag! 😀 Hun takket for fan-mailen og utrykte glede over at hun hade merket meg på den måten hun faktisk har!

Nå skal jeg definitigt raide bokbörsen! 🙂