På grunn av mange samtaler med en venn i løpet av de seneste måneder, like mange samtaler med en annen venn, og det faktum at alle som skriver noe vekker en eller annen form for oppmerksomhet og mottar synspunkter som ikke alltid er hyggelige føler jeg at jeg ville tenke litt høyt sammen med de få som leser min blogg.

Mennesker vil alltid ha synspunkter om alt mulig. Noen har veldig få synspunkter om veldig lite, andre har mange synspunkter om absolutt alt enten de har innsikt eller ikke. De fleste har gjerne et par ting de har svært sterke synspunkter på. Noen er dyktige på å formidle sine synspunkter saklig, andre slenger ut sine synspunkter og anser seg ha rett til å krenke alt og alle i alle retninger mens de gjemmer seg bak sin rett å syns noe. Jeg må innse at dette venter også meg når det gjelder min livsdrøm om forfatterskap. Uansett hva slags bok jeg skriver og uansett hvor stolt jeg selv er av dette må jeg forvente at det vil finnes hundrevis, tusenvis av mennesker som ikke vil synes min bok er noe bra. Og at like mange vil synes min bok bare er ren og skjær dritt. De fleste vil bare ignorere mine skapelser, og noen få vil ynde å fortelle meg i detalj hvor forferdelig det jeg har skapt er, i rike detaljer, mens de krenker meg som person på toppen av det hele.

Det vil vente meg. Vi har sett det skje hele tiden, hvordan ett menneske kan idiotforklares av flere andre fordi denne har andre synspunkter.

Det er greit at folk ikke liker det jeg skaper. Det er helt ok at ikke alle kan like meg. Jeg forventer likevel et visst minstemål av folkeskikk når dette uttrykkes like så vel som jeg innser at det kan jeg glemme. Folk flest er tankeløse, veldig få er slemme med hensikt, og veldig mange er klossete i ordvalg helt ubevisst. Likevel vil det finnes noen få som går inn for å krenke med viten og vilje mens de gir fullstendig blaffen i hvor ille de oppfører seg, eller hvor mye de knekker ett annet menneske.

Jeg må være forberedt på dette. Og jeg har et våpen jeg akter å sparke inn i ryggmargen min, og som jeg gjerne vil dele med dere.

Det er en liten berettelse, kanskje en vandrehistorie for alt jeg vet, men det blåser jeg i fordi poenget er ytterst korrekt:

Buddha was well known for his ability to respond to evil with good.  There was a man who knew about his reputation and he traveled miles and miles and miles to test Buddha.  When he arrived and stood before Buddha, he verbally abused him constantly, he insulted him, he challenged him, he did everything he could to offend Buddha.  Buddha was unmoved, he simply turned to the man and said, “May I ask you a question?” The man responded with “Well, what?”  Buddha said, “If someone offers you a gift and you decline to accept it to whom then does it belong?”  The man said, “Then it belongs to the person who offered it”  Buddha smiled, “That is correct.  So if I decline to accept your abuse does it not then still belong to you?”  The man was speechless and walked away.

This is a great strategy on how to deal with rejection.  Don’t let someone else’s view destroy the way you feel about yourself. That doesn’t mean not to listen but don’t just accept their view either.  We all have a right about our own perceptions and your perception of yourself is very important.