Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Heksemesteren - Bok 12 Sagn om glemte riker
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker

12sagnomglemterikerDette er en av de bøkene jeg både elsker og.. kanskje ikke direkte hater – jeg klarer nok aldri hate en Margit-bok- men jeg blir ganske oppgitt innimellom.

Familien har omsider kommet hjem, men får for seg å ta en lynvisitt til Sigillions borg for å finne han og frigjøre slaver. Reisen går i velkjent stil med sovedrikk, reise utenfor tid og rom, men en av dem laget med vilje en svakere drikk til seg selv. Hvem andre enn Mõri? Men det ble ikke han som fikk den, det ble Villemann som fikk oppleve litt. Høres kjent ut? Les om igjen Demonenes fjell! Ikke at jeg personlig klager 😉

Det jeg elsker mest er jo så klart madragene. Margit får oss til å forelske oss i dem, jeg er så pottetrent Margit-fan nå at jeg adlyder hennes minste vink og blir helt forelska. Og hvordan kan man klare å ikke bli forelsket i disse bedårende ku-lignende tofotingene med en slik fantastisk intelligens? Hele fortellingen om Sigillion og hans kvinner får meg til å bli litt kvalm. Jeg forstår ikke engang hvordan kvinnene kunne bli besvangret, her er det noe Margit litt elegant hopper over om arts-kompatabilitet og så videre. Ikke engang hest og ku kan få avkom sammen, hvordan skulle da et reptil og en primat klare det? Nei, det var litt drøyt langsøkt, Margit.. jeg må få lov til å synes det. Skjønt jeg flirer av hvordan disse utyskene er vettskremt for snille Nero av alle ting. Snilleste vakreste hunden i verden jo! Jeg hadde stor morro av at de brukte språkbrikkene for å forstå Nero. Kanskje litt langsøkt det også, men skitt au, det er adskillig mer urealistiske saker som skjer i boka enn akkurat den lille biten.

Vi får en real overraskelse (kan jeg jo sladre om) om hva åndene egentlig har gjort med Nero og Dolg sammen. Dette forvansker ordentlig og gir dem et handicap. Men likevel klarer de overvinne hindrene og det gode vinner som vanlig.

Danielle kommer hjem før de andre, og blir regelrett dumpet i skogen ved Theresenhof, hvilket vi får høre mer om senere. Madragene skal selvklart komme hjem dit de også, og de tar med urtene som forlenger liv. Ja, det er en egen historie det der. Men Margit da! Jeg føler for å rulle med øynene adskillige runder når jeg leser om den der biten. At man kan forsvare hennes evolusjons-fantasi med at ikke mennesket alene var eneste art som utvilket intelligens og så videre er en sak, selvklart er det plausibelt at andre arter har hatt intelligens før primatene kom til, men .. At de skulle overleve millioner av år basert på urter og en komatøs tilstand? Den er tung å svelge, selv for en blind Margit-fantast som meg. I bunn og grunn er det dette jeg har mest vansker med å svelge og komme forbi i hele serien tror jeg. Jeg kjøper det bare ikke, det høres ikke troverdig ut selv om jeg virkelig anstrenger meg for å late som. Hadde hun dårlig tid når hun funderte på dette? Eller var det biter hun ble tvunget å kappe bort for at boken ikke skulle bli for lang?

Men selvklart tilgir jeg Margit igjen. Jeg er for forelska i Madragene helt enkelt!

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.