Men nå begynner det virkelig å skje ting! De reiser til Skandinavia for å finne stranden som ikke fantes, og det ender med at de reiser mot Tiveden igjen.

På veien dit oppdages det at de har misforstått en tekst, og de endrer retning. De har uten å vite om det ordensbrødrene i hælene, men de får heldigvis ikke med seg at det er nytt reisemål.

Når de til slutt finner de legendariske portene viser det seg at dette er på området tilhørende en kvinne som kun kalles Frostens Datter av bygdefolket. Tilfeldigvis blir det Villemann som får i oppdrag å godsnakke med kvinnen så de kan få lov å oppsøke området. Forsiktig forsøker han å balansere mellom å si for mye og samtidig ikke lyve til denne iskalde, distansierte kvinnen som virker sur som en sitron, men både vi og han skjønner det er et selvforsvar og lurer fælt på hva hun har opplevd.

Mot all formodning blir de innvitert til å på på Marias gård, og i løpet av dagene som går får de vite hvorfor hun er så avstandstagende, hvorfor hun er så kald og hard i selvforsvar, og i typisk Heksemesterfamiliestil bryter de gjennom ispansret og finner den varme sårbare kvinnen hun egentlig er med hjelp av sin varme, omtanke, medmenneskelighet, helt til hun bryter sammen totalt og serverer hele den sørgelige suppa hun sitter i. Hun har to barn hun i desperasjon ga avkall på i skilsmissen i desperat håp at dette skulle få han til å komme tilbake til henne. Såklart vi.. jeg mener Villemann og familien stiller opp for å hjelpe! Bittelitt magi, og bittelitt overtalelse og vips så var den saken løst.

Problemet er bare.. de kan ikke ta seg frem til bergveggen. Det er stor og mektig magi i arbeide her, og alle som forsøker å nærme seg fryses til is. Maria viser seg å kunne mane og redder dem fra frosten. Familien ante ikke hun kunne slikt, men du og jeg som kjenner Margit vet om hennes kjærlighet til natumargien, svedjefinner og tilsvarende folk, vi er ikke overrasket!
Boken avsluttes med at magien brytes med et offer som ingen av oss er glade for, og det er en real cliffhanger som gjør at jeg fint kan glemme å sove tidlig som planlagt.