Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Heksemesteren - Bok 15 Inn i det ukjente
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente

15innidetukjenteNei! NEEEEEEEEEEEEEI!!! Ikke allerede!
Dette er den følelsen jeg har når jeg åpner siste bok i heksemesteren. Det kan vel ikke være ferdig nå alt? Jeg vil jo ha 50 bøker til!

Første gang jeg åpnet boken var denne følelsen adskillig sterkere enn de etterfølgende ganger. Hvordan det nå enn er, dette er den siste boken i serien. Jeg begynner å lese med tårene på lur, og kommer til å gråte adskillige ganger før jeg er ferdig med boken.

Boken innledes med hvordan de vinner over ordenensbrødrene som trekker seg tilbake og erkjenner seg slått. Vi får også med seg Marias eksmann som brått har ombestemt seg og minsann ikke skal miste barna til Maria i det heletatt. Ingenting går som han har forventet, og alt løser seg. Jeg sitter igjen med følelsen «det kan da ikke være så enkelt? De har jo sloss i 14 bøker, gir de seg så fort?»

De finner portene. Så må de klare å åpne dem. Oppgaven faller som vanlig på Dolg. Hvor godt kjenner ikke vi dette med å famle i blinde etter en løsning som «alle» vet men ingen får lov å fortelle? Og som vanlig jubler vi når han klarer det, for selvklart klarer han det jo! Det mest fantastiske er at Mariatta og Villemann finner hverandre midt i det hele, de er vel egentlig det mest fantastiske paret i hele serien. Jeg er så glad for dem, særlig for Villemann!

Slutten kommer abrupt, kaotisk og jeg er totalt uforberedt. Hele opptakten til dette har vært så rolig, så opphøyet og fantastisk og så bryter bokstavlig talt helvete løs. Jeg dør litt innvendig, griner som en unge og er fullstendig sønderknust. Nå er jo serien slutt!

(Og så ble jeg overrasket når det fortsatte i en ny serie, men den kommer senere)

 

Sluttsummering:

Serien er langt fra Margits beste serie. Det føles litt som hun repeterer seg selv innimellom, i blandt føles det som hun går tom for fantasi og behøver dra litt nødløsninger for å få boken ferdig, hun forteller tidvis for lite av det jeg vil høre om og for mye om uvesentlige ting. Likevel, alt dette sammenlagt klarer ikke knuse serien. Hennes fortellerstil er fantastisk enkel, varm, givende og full av humor jeg elsker, og alt dette sammenlagt mer enn veier opp for feilene og manglene jeg ikke klarer overse. Når man legger til hennes fantastiske personligheter – enkle som de må være og uten den mengde detaljer en annen forfatter kanskje skulle bidratt med – hvem bryr seg vel om at de er enkle? Jeg leser Margit med en myk nytelse i enkelheten som ikke sliter meg ut. Det gjør det enkelt å lese og nyte, og ikke minst å leve seg inn i berettelsen. Hun skuffer meg ikke med Heksemesteren, og snart skal jeg også lese på nytt Lysets Rike!

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.