Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 3 Avgrunnen
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen

Jeg har alltid tidligere elsket denne boken. Jeg har elsket fortellerstilen, å få ta del av en av mine favoritter i serien. Men med voksne øyne reagerer jeg jo mer på enkelte saker enn når jeg var 14 kan jeg jo si.

03avgrunnenDet smerter enda mer med hva Liv gjennomgår. Det smerter enda mer med hvordan Tengel og Silje reagerer når de oppdager at datteren er ille ute. Det plager meg mindre alt Sol går gjennom foruten på slutten. Jeg kan ha blitt herdet etter alle gjennomlesninger, og farget av mine egne erfaringer på andre saker.

Jeg reagerer ikke så mye på at Sol husker så mye av det Hanna fortalte. Antagelig har hun suget til seg og memorert. Hun memorerte jo Hemings navn, selv om hun ikke hadde fått med seg hans utseende. Likevel er det litt underlig at hun husker stedsnavn og slikt så utrolig godt. Helt ordrett faktisk. Jeg husker godt jeg så på Blue Lagoon-filmen, der barna blir alene på øya i omtrent Sols alder, til og med litt eldre, og de husker ikke julesanger de må ha elsket å synge som barn. Jeg synes det er underlig hun husker stedsnavn Hanna har nevnt så bra.

Jeg reagerer på at Tengel som normalt er så følsom for sinnstemninger ikke reagerer på Livs usikkerhet før bryllypet. Han som er så motagelig burde ha fanget opp at Liv kanskje ikke er helt med i dette. Han burde ha fattet at noe er galt i og med at Liv ikke kommer på besøk mer eller lar dem komme. Han, om noen, skulle ha reagert. I stedet er det Sol som iler hjem etter beskjed fra heksene om at noen i hennes nærhet lider. Jeg klandrer Tengel! Det tror jeg faktisk han gjør også senere.

Jeg liker historien om Meta. Selvklart ikke eksakt hva hun opplever, men at Sol bare impulsivt tar henne med for at hun skal få det fint i stedet for å blåse i henne. Det viser så mye av Sols dualitet, den onde arven som raser i henne gir seg jo tydelige utrykk i hvor enkelt det er for henne å kvitte seg med folk som er et problem eller en fare. Men at hun bare huks fluks tar med seg Meta hjem for å gi henne et bra liv vitner om godheten som tross alt finnes i henne. En jeg kjenner beskrev Sol som «God men fandenivoldsk» og jeg må si jeg er enig med henne. Omtrent som Ingrid og Ulvhedin senere, ikke engler, men uten ondskapsfulle handlinger. Som regel. Eller kanskje man skal si uten grunnløse ondskapsfulle handlinger. I boken får vi vite at Sol myrder flere. Men alle er for å beskytte familien sin, ikke bare for å myrde noen. Selv om jeg prinsipiellt er i mot mord og vold kan jeg forstå Sols side av det hele. Jeg kan tilgi henne. Spesiellt siden det faktisk bare er en bok.

Mange av sakene som fortelles om i denne boken er svært forsiktig når det kommer til det overnaturlige. Vi vet fra intervjuer at Margit var svært forsiktig helt i begynnelsen, og at det først var litt senere som det overnaturlige mer eller mindre «eksploderte» i bøkene. Likevel er det her, i denne boken, vi får smakebiter på det som skal komme. Brygder som lar deg gå bakover i tid, hekseritt til bloksberg, magi for å forvrenge synet, suggesjoner og hypnose, enkle og kompliserte triks for å narre menneskesinn.. vi finner alt dette i boken. Og likevel føles det for meg ved gjennomlesningene svært fattig med tanke på hvor kraftfull Sol faktisk er. Det er så mye vi ikke får høre noe om, hennes øvelser ute i skogen, hva dødstornene er for noe og så videre.

Senen med Hemming er brutal. Jeg som nå i voksen alder har hatt mange drømmer og fantasier om hva kjærlighet er og hvem den utvalgte burde være samt også fått hjertet knust noen ganger kan virkelig føle hennes smerte når hun innser hvem hennes drømmeprins virkelig er. Hennes uforsonlige hat, hennes spontane handlinger. Senen er veldig levende beskrevet, jeg lever meg ordentlig inn i den og grøser og lider med begge. Når hun senere kommer tilbake til Lindealleen med sin datter for så å bare gå rett i armene til fogdens menn blir jeg så fylt av sorg. Slik en sorg og smerte hun må bære i seg, slik opprevet sjel hun må ha med en fot i hver leir og ikke riktig føle hun hører hjemme noe sted, og kun et sted er hjem for henne. Og kun bålet gir henne biletten dit.. jeg gråter. Sjelen min revner på et vis når jeg leser om hvor lykkelig hun er når hun har tatt valget. Og dette med treet må være det vondeste av alt å lese om.

Boken er ikke den absolutt beste boken Margit har skrevet, men hun begynner å løsne på tvangstrøya på magien i serien og det liker jeg. Margit føles litt mer avslappet og mindre oppstyltet når hun skriver her, nå har hun løsnet og kommet i gang ordentlig og man begynner å ane en hel del av det som skal komme. Fortsatt kommer det en og annen liten personlig refleksjon pakket inn i fortellingen men det er ikke spesielt fremtredende her. Hun er heller ikke mer fortellerstemme her enn i noen annen bok, snarere mindre, og det eneste som forstyrrer leserytmen min er når hun av og til hopper mellom Gråstensholm, Lindealleen, Sol og hennes opplevelser og Liv. Det er ikke svært plagsomt, men jeg stoppes opp og må komme i gang igjen hver gang det skjer. Nå går det ganske enkelt for meg. Skrivefeil og slikt er jeg ganske blind for nå i dag, men siden Margit er svensk, bor i norge og ut fra egen påståelse skriver svorsk er det nok en del skrivefeil når manuset leveres inn. Og i det rivende tempoet bøkene kom ut på den tiden var det nok letthendt at skrivefeiler smøg gjennom behandlingsfiltret. Det forstyrrer ikke meg, men vet at det forstyrrer for fler andre jeg kjenner. For meg er det en del av sjarmen til Margit og hennes skrivestil.

Så skal vi over til en av mine yndlingsbøker, Lengsel.

Post a Comment