Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel

04lengselDenne boken har jeg alltid en forvirret forventning til. Jeg åpner den alltid med tanken at det er en kjedelig bok, og tar alltid feil.

Vi møter Yrja, Cecilie, Tarald og Sunniva aller fremst i denne boken, og får kjenne på mer fra Yrjas side enn de andres. Yrja forelsker seg i Tarald, som forelsker seg i Sunniva.. som kun er forelsket i seg selv.

Katastrofale følger; Sunniva blir forelsket i Tarald, de går for langt og brått venter hun barn. Dette knuser hjertet på de fleste i familien og Yrja, og vi får møte den selvopptatte sutrekoppen Sunniva har blitt.

Jeg forstår faktisk ikke hvordan Margit kan beskrive Sunniva på denne måten. Piken har fått den beste oppdragelse men har likevel blitt til en selvopptatt jente som guilt-tripper seg til alt, drar frem trumfkortet «jeg har ingen snufs snufs» så fort noen forsøker å holde henne til ansvar for tankeløse handlinger eller ord, sutrende, klagende, lat og innbildsk. Jeg fordrar ikke jenta, og jeg kan virkelig ikke forstå hvordan hun kan bli en slik pike med sin gode oppdragelse. Det burde ikke være mulig, men på den andre siden har vi et hav av dokumentarer med mennesker som har hatt like fantastiske familier som er følelseskalde seriemordere så jeg skal vel ikke hevde Margit gjør noe feil her. Uansett er jenta helt og totalt uspiselig.

Jeg forstår ikke hvordan de skarpøyde i familien ser mellom fingrene på slik oppførsel. Silje irettesetter Sunniva vennlig og bestemt når hun gjør egoistiske saker som å gi fra seg sine plikter til Yrja for å kunne overta Yrjas mer behagelige «hjelpe Silje»plikter for eksempel, men at Tengel ikke slår ned hardere på all tankeløsheten, var for sinnstemninger som han er, forstår jeg ikke. Igjen synes jeg Tengels vare sinn forsvinner i forglemmelse.

Yrja elsker jeg hele veien. Slik en uunnseelig liten pike med så mye varme og omtanke for andre når hun er fra slik en familie som hun er? Jeg forstår det ikke, og elsker henne litt ekstra for det. Vi får høre hvordan det er for almuen gjennom hennes familie, og jeg synes utrolig synd på henne, spesielt når de kommer til det punktet at Tarald og Sunniva igjen og igjen bedyrer sin «udødelige kjærlighet» og så videre til det kjedsommelige.

Hver gang jeg leser om når Sunniva føder gjør det sjelelig vondt i meg. Jeg vet jo hvordan det går siden jeg har lest serien et førtitalls ganger, men det er oppslitende hver eneste gang. Det er så brutalt beskrevet med sine få ord, vi får ikke vite spesiellt mye detaljer annet enn at det åpenbart må være smertefullt når hun skriker som fy, men jeg har da tilstrekkelig med fantasi til å gjette. Og jeg har litt for god fantasi; Det er brutalt, det er forferdelig.. og jeg føler meg mentalt syk hver eneste gang.

Karakteristikken av Kolgrim er … underlig. Margit har en tendens til å i blandt beskrive svært stereotype personligheter: Overforenklet, og tildels dratt til ytterligheter her og der, også på Kolgrim. Ondskap hos et 2 minutter gammelt spedbarn for eksempel. Jeg har vansker for å svelge det. At barnet etterhvert som det blir bevisst sitt jeg utvikler ondskap som følge av arven, javisst javisst, men når spedbarnet er 2 minutter gammelt og knapt vet om sin eksistens finner jeg det underlig. Men jeg skal ikke pirke for mye på det, jeg husker jo ikke hvordan jeg selv var som 2 minutter gammel snørrunge så.. ja, det er vel.. mulig?

Men Cecilie! Åh som jeg elsker Cecilie, og slik en fantastisk venn hun er for Kolgrim. Det slår meg, om hun hadde vært hjemme hele tiden, kunne Kolgrim fått en annen historie? Kunne de neste bøkene sett annerledes ut? Hele serien kanskje? Fantasien min løper avgårde med meg når jeg tenker på hvilken innflytelse hun hadde på han de korte månedene hun er med han. De små korte månedene gjorde at en annen lever videre i de neste bøkene. Tross alt.

Taralds ufølsomhet og korttenkthet får meg til å ville filleriste han. Og jeg vil kaldkvelde fru Julie. Der har vi igjen en ekstremitet på personligheter. Jeg tar meg i å undre hvorfor enkelte personer strekkes til det ekstreme på dette viset i Margits berettelser. Er det av tidsnød, det ikke finnes tid å lære dem å kjenne så man får en personlighet.zip utlevert? Eller bare forsterket for å kjapt komme inni hvordan de er? Jeg tror jeg kanskje er inne på noe der.

 

Når jeg avslutter boken sitter jeg med et kaos av sorg og smerte i meg, jeg er forventningsfull og glad på samme tid. Neste bok!

 

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.