Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel

04lengselDenne boken har jeg alltid en forvirret forventning til. Jeg åpner den alltid med tanken at det er en kjedelig bok, og tar alltid feil.

Vi møter Yrja, Cecilie, Tarald og Sunniva aller fremst i denne boken, og får kjenne på mer fra Yrjas side enn de andres. Yrja forelsker seg i Tarald, som forelsker seg i Sunniva.. som kun er forelsket i seg selv.

Katastrofale følger; Sunniva blir forelsket i Tarald, de går for langt og brått venter hun barn. Dette knuser hjertet på de fleste i familien og Yrja, og vi får møte den selvopptatte sutrekoppen Sunniva har blitt.

Jeg forstår faktisk ikke hvordan Margit kan beskrive Sunniva på denne måten. Piken har fått den beste oppdragelse men har likevel blitt til en selvopptatt jente som guilt-tripper seg til alt, drar frem trumfkortet «jeg har ingen snufs snufs» så fort noen forsøker å holde henne til ansvar for tankeløse handlinger eller ord, sutrende, klagende, lat og innbildsk. Jeg fordrar ikke jenta, og jeg kan virkelig ikke forstå hvordan hun kan bli en slik pike med sin gode oppdragelse. Det burde ikke være mulig, men på den andre siden har vi et hav av dokumentarer med mennesker som har hatt like fantastiske familier som er følelseskalde seriemordere så jeg skal vel ikke hevde Margit gjør noe feil her. Uansett er jenta helt og totalt uspiselig.

Jeg forstår ikke hvordan de skarpøyde i familien ser mellom fingrene på slik oppførsel. Silje irettesetter Sunniva vennlig og bestemt når hun gjør egoistiske saker som å gi fra seg sine plikter til Yrja for å kunne overta Yrjas mer behagelige «hjelpe Silje»plikter for eksempel, men at Tengel ikke slår ned hardere på all tankeløsheten, var for sinnstemninger som han er, forstår jeg ikke. Igjen synes jeg Tengels vare sinn forsvinner i forglemmelse.

Yrja elsker jeg hele veien. Slik en uunnseelig liten pike med så mye varme og omtanke for andre når hun er fra slik en familie som hun er? Jeg forstår det ikke, og elsker henne litt ekstra for det. Vi får høre hvordan det er for almuen gjennom hennes familie, og jeg synes utrolig synd på henne, spesielt når de kommer til det punktet at Tarald og Sunniva igjen og igjen bedyrer sin «udødelige kjærlighet» og så videre til det kjedsommelige.

Hver gang jeg leser om når Sunniva føder gjør det sjelelig vondt i meg. Jeg vet jo hvordan det går siden jeg har lest serien et førtitalls ganger, men det er oppslitende hver eneste gang. Det er så brutalt beskrevet med sine få ord, vi får ikke vite spesiellt mye detaljer annet enn at det åpenbart må være smertefullt når hun skriker som fy, men jeg har da tilstrekkelig med fantasi til å gjette. Og jeg har litt for god fantasi; Det er brutalt, det er forferdelig.. og jeg føler meg mentalt syk hver eneste gang.

Karakteristikken av Kolgrim er … underlig. Margit har en tendens til å i blandt beskrive svært stereotype personligheter: Overforenklet, og tildels dratt til ytterligheter her og der, også på Kolgrim. Ondskap hos et 2 minutter gammelt spedbarn for eksempel. Jeg har vansker for å svelge det. At barnet etterhvert som det blir bevisst sitt jeg utvikler ondskap som følge av arven, javisst javisst, men når spedbarnet er 2 minutter gammelt og knapt vet om sin eksistens finner jeg det underlig. Men jeg skal ikke pirke for mye på det, jeg husker jo ikke hvordan jeg selv var som 2 minutter gammel snørrunge så.. ja, det er vel.. mulig?

Men Cecilie! Åh som jeg elsker Cecilie, og slik en fantastisk venn hun er for Kolgrim. Det slår meg, om hun hadde vært hjemme hele tiden, kunne Kolgrim fått en annen historie? Kunne de neste bøkene sett annerledes ut? Hele serien kanskje? Fantasien min løper avgårde med meg når jeg tenker på hvilken innflytelse hun hadde på han de korte månedene hun er med han. De små korte månedene gjorde at en annen lever videre i de neste bøkene. Tross alt.

Taralds ufølsomhet og korttenkthet får meg til å ville filleriste han. Og jeg vil kaldkvelde fru Julie. Der har vi igjen en ekstremitet på personligheter. Jeg tar meg i å undre hvorfor enkelte personer strekkes til det ekstreme på dette viset i Margits berettelser. Er det av tidsnød, det ikke finnes tid å lære dem å kjenne så man får en personlighet.zip utlevert? Eller bare forsterket for å kjapt komme inni hvordan de er? Jeg tror jeg kanskje er inne på noe der.

 

Når jeg avslutter boken sitter jeg med et kaos av sorg og smerte i meg, jeg er forventningsfull og glad på samme tid. Neste bok!

 

Post a Comment