Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 23 Våroffer
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer

23varofferDenne boken har jeg alltid elsket, med all sin mystikk og magi i seg. Jeg blir egentlig ikke skuffet nå når jeg forsøker å se på boka med nye øyne men…

Hva er det for noe suppe jeg leser? Begynnelsen av boka er fin. «Vinter på Elistrand», hurra de vant gården, skjønt det sa jo åndene de skulle. De diskuterer mulighetene for å få tilbake gråstensholm.. og så begynner Heike å tenke høyt. Vaser om skogsalver laget av stjernestøv (aka Vinga) han skal bære på armene sine til stjernene som offer, og at de sier han skal ta seg av henne men aldri får røre henne, store stygge troll, avgrunnsånd og så videre. Det er det største vås jeg har lest på en temmelig lang stund. Og de fortsetter med dette tullet om «jeg kan ikke gifte meg med henne for hvordan kan hun vel like -meg-» og så videre i det kjedsommelige. Jeg er spyferdig snart, jeg liker jo Heike, men ikke før han får rista av seg dette selvnedrakkende tullet.

Derimot er det i akkurat denne boka jeg får smaken for Vinga. For hun får også nok av dette selvnedrakkende tullet og gir han en real bredside med utskjelling utsøkt innpakket i milde ord. Hun gir han klar beskjed om at hun må da kunne beundre et vakkert ansikte.. OG elske han. Og så videre. Heia Vinga! Dette liker jeg! Enda mer morsomt blir det når Heike noen strakser senere beundrer en seerske som både er vakker og ekte, og Vinga knuses av sjalusi og innser hva den gjør med en. DER var den magiske knappen som gjorde at Vinga endret seg svært i mine øyne, fra å være en 17åring med en 14årings fjas i seg, til en noe mer moden og fattet (men svært ung) kvinne. Spesiellt når hun senere erter Heike.

Her har hun side opp og side ned kastet seg i armene hans ved minste anledning, tigget om kyss og sex og you name it, og så «kommer han til» å såvidt streife leppene hennes, og hun bestemmer seg for at nå får han banne meg få  jobbe litt for sakene selv uten at hun skal gi han alt gratis, trekker litt på skuldrene og vifter bort hans beklagelser, han ligger på sitt rom og lider alle helvetes kvaler og hun ligger i sitt eget og småfniser. Jeg ler så tårene triller, selv om det er litt slemt å le av usikkerheten og sjalusien til Heike. Men jeg kan bare ikke la være, Margit skriver så fantastisk på sånne ting innimellom og treffer hodet så eksakt på spikeren.

Når de deretter skal kalle på åndene for å begynne forberedelsene til å mane frem gråfolket blir jeg faktisk temmelig hissig. Margit slenger inn spesialeffekter, som at det går en kald vind gjennom rommet så alle lysene slokner når åndene kommer. Seriøst, Margit? Tror du engang på det der selv? Og at Vinga skulle bli nervøs når de kommer? Hun har da «møtt» dem før! Jeg blir ganske hissig, men ikke i nærheten av hvordan Margit brått sammenligner vårjevndøgn med voldtekt av moder jord. At hun ligger der skremt.. men forventningsfull, klar til å underkaste seg sin skjebne.

HVA POKKER ER DET DU DRIVER MED MARGIT?! Leker du med voldtektsfantasier her? Ingen voldtektsoffer ligger stille, skremt men forventningsfull og underkaster seg sin skjebne. Javisst kan man som voldtektsoffer bare gi opp og la det skje for å redde livet, men man er pokker døtte meg ikke forventningsfull! Jeg måtte legge fra meg boken fordi jeg hisset meg svært opp.

Men når jeg klarte å roe meg ned, og jeg leste om forberedelsene, alle drikkene de laget, selve ritualet.. å hjelpe meg så spennende. Jeg måtte se etter i kriker og kroker hjemme om det ikke gjemte seg noe gråfolk, jeg ble nesten litt skyggeredd for dette var virkelig levende beskrevet. Boken fortsetter jo med at gråfolket blir sluppet inn på Gråstensholm som deretter blir det mest hjemsøkte huset på hele jorden, folk skremmes unna her og der, og dommer Snivel blir gjort til latter jeg vet ikke hvor mange ganger. Det irriterer meg at han beskrives som usympatisk og ekkelpekkel basert på hans vekt som noen karaktertrekk. Greit, fint, jeg skjønner det er meningen å representere at han er glupsk, grådig og rapper til seg, tar for seg av absolutt alt han vil ha, også mat, men likevel er faktisk ikke overvekt et negativt persontrekk. Ble ikke Matilda som Brand giftet seg med beskrevet som tildels overvektig? Hun var da fin? Utover det synes jeg både dommer Snivel og hans assistent Larsen blir beskrevet igjen som disse ekstremitetene vi er blitt så vant til fra Margit.

Likevel er lesingen om hvordan de grå tar seg av snylterne uhyggelig lesing jeg grøsser frydefullt av som den grøsserelsker jeg er, og jeg synes bare dette alene drar boka opp meget. Og denne gangen får vi en faktisk avslutning på boka, et lite avsnitt somindikerer litt av det som kommer i de neste bøkene.

Post a Comment