Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 26 Huset i Eldafjord
Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord

26husetieldafjordÅ hu så skummel denne boka var for meg første gang jeg leste den! Jeg ble rent mørkeredd den gangen. Det er bare litt bedre nå.

Eskil stikker av fra Tula, og skal søke opp Eldafjord, et sted på vestlandet han har hørt om som ung gutt. Det skal være en skatt der. Han havner i fengsel, kommer seg ut, og finner Eldafjord. Møter en sjeldent usympatisk Terje (Ytterligere en av ekstreme personlighetene til Margit), svært sympatiske Solveig og syke lille Jolin.

Selve bygda ser jeg alltid for meg som bitte bitte liten, men det er nå et antall gårder som er i fjorden der så området må jo være relativt stort tross alt for å holde adskillige husdyr med sommerbeite og vintermat.

Om man bortser fra ekstreme personligheter og en hel haug med totalt anonyme naboer møter vi en håndfull personligheter litt strukket til det ytterste. Men spøkelseshistorien er fantastisk fortsatt og holder virkelig mål.

Margit beskriver de skumle elementene som hender, de tunge stegene, jammerkoret, bakgrunnshistorien om de døde og forsvunnede, bakgrunnshistorien til Jolinsborg og alt dette svært levende og bra. Jeg grøsser frydefullt av beskrivelsen av den første natten i Jolinsborg. Jeg grøsser enda mer av de dundrende stegene i trappa. Jeg ler så jeg rister av Eskil som lar seg skremme av en katt. Og ikke minst blir jeg også forelsket i Solveig.

Når det kommer til områdebeskrivelse er det vagt nok til å kunne passe på adskillige fjordarmer på vestlandet, antagelig med vilje. Eldafjord har jeg nå enda ikke lykkes å finne på noe norgeskart, så jeg tviler på at det stedet faktisk eksisterer. Det gjør vel neppe Gråstensholm heller for den saks skyld. Og at det ligger i rett linje til Isfolkets Dal er en liten overraskelse også nå.

Når det kommer til selve sluttkampen føler jeg meg litt snytt. Etter all oppbyggingen med ulidelig spenning og sterk skummelhetsfaktor føler jeg luften går litt ut av sluttkampen mot den gamle eklingen selv. Visst, det er fint og bra beskrevet hvordan de maner han i stykker men….. Fyren behersker altså såpass med magi at han kan lage seg et beskyttende alter og en sirkel på gulvet som beskytter han mot besvergelsene, men alt han faktisk gjør er å vræle litt og slenge litt steiner. Det poengteres i boka av personene der også, at han var litt dum og fantasiløs men jeg personlig føler meg snytt. Men til min store overraskelse (i  alle fall den første gangen) ramler man altså over stammetegnene til det opprinnelige Isfolket her, midt på vestlandet, og innser at det er en kobling mellom grobianen og Isfolket selv om vi enda ikke kan se hvordan det henger sammen. Det kommer vi til å få vite vet jeg jo nå. Vi får også hint om at han er vettskremt så fort han hører maningen, så han må åpenbart vite hva som kommer til å skje, og logisk nok trekker man slutningen at han må jo skjønne i det minste deler av det de sier når de maner. Spennende! Men noe jeg reagerer på er at de omtaler Dida som «den mystiske kvinnen som omtales så mange steder i isfolkets krøniker». Jaha, siden når da? Så vidt jeg vet dukker hun opp først i Heikes tid, og han har vel neppe skrevet inn henne bakover i tid?

Scenen der de finner Tengels egne fløyte og selve Heike blir besatt finner jeg faktisk fin. Visst, kanskje han kunne fremstå som en utrolig veiking, men jeg synes det er fint likevel fordi han fremstår mer menneskelig enn helgen på den måten. Også Heike kommer til kort mot Tengel den Onde, og det liker jeg å lese.

Her og der kommer man over deler som ikke henger sammen. Det nevnes ikke at en viss søt pike er bortlovet noe sted før man leser det etter et besøk av Eskil der han har latt det komme frem han er arving til tre gårder og foreldrene står og tenker for seg selv mens de vinker farvel bare for å ta ett eksempel. Men jeg henger meg ikke spesielt mye opp i det, og gleder meg nå til å komme meg videre.
Den neste boken har alltid stått for meg som en fyllnadsbok uten spesielt innehold, og jeg gleder meg egentlig til å lese den og kanskje ta feil.

Post a Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.