Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bloggutfordring / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 28 Is og ild.
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bloggutfordring

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild.

28isogildDenne boken er på en måte relativt kjedelig.. og på en måte ikke. Jeg har alltid fortet meg forbi den tidligere for å kunne komme frem til bok 29 men jeg tok meg sammen og leste den skikkelig denne gangen.

Vi får først møte ikke-isfolkinger. Abrahamsen har kjøpt Elistrand. Heike har allerede bedt Eskil selge så fort Vinga er borte, men de klarte ikke holde på Elistrand til den tid og det er nå solgt. Abrahamsen er gift med Signe, og Signe har en yngre søster Belinda. Noen sier hun er dum, andre bare litt seig i tankegangen og naiv, enfoldig og så videre, men fakta er at alle rakker ned på henne konstant.

Hennes iboende usikkerhet får det ikke så enkelt når Signe dør i barnseng, og hun senere sendes til Signes enkemann for å ta seg av sin niese. Han er en kvinnejeger og har satt seg fore å nedlegge Belinda, med dragemor sjalu i ryggen som prøver å sette en stopper for alle slike forlystelser, og midt i det hele har vi Isfolket som vanlig. Viljar ramler bokstavlig talt over henne på kirkegården der hun gråter sitt savn etter Signe, og snakker ordentlig med henne.

Viljar er meg en gåte. Så kald og mutt, innesluttet, tverr og sinna konstant, helt atypisk en vanlig isfolksgutt. Hvorfor det? Han ser et spøkelse finner vi ut, Martha som søker hjelp hos han, men han tenker ikke engang over at han er av isfolksslekt og stenger det inne i seg selv, tør ikke å fortelle sin farmor og farfar at han ser et spøkelse? Hva i alle dager? Barna i isfolket flaskes opp med spøkelseshistorier og Heike er for pokker en rammet! Om noen kan hamle opp med et spøkelse burde det være naturlig å forvente Heike, så hvorfor snakker ikke Viljar med noen om det? Og etter å ha blitt flasket opp som isfolking med omtanke for alt og alle blir han med i en gruppe som er enig med Marcus Thrane, uten igjen å snakke med noen. Isfolket om noen burde jo forstått? Er han virkelig så utrolig intelligensbefriet at han ikke har fått hode og hale på hva isfolket er? Men som en så utrolig elendig menneskekjenner han har vist seg være i alt dette, klarer han likevel å være en slik synsk menneskekjenner at han skjønner Belinda gjør til sin stemme for å høres ut som noen andre. Stor applaus?

Nåvel. Historien i seg er faktisk ganske bra. Og det er overraskende mange hendelser. Belinda og det hun opplever på Elistrand. Hvordan Heike og Vinga tar seg av henne, og hun får Viljar til å tø opp. De finner ut at det er Martha som hjemsøker rommet hans, og får knoklene hennes ut av Marthakulpen og i viet jord. Herbert myrdes og Viljar mistenkes.. og renvaskes. Isfolket får endelig høre om Marcus Thrane og han får et par virkelighetens ord servert om akkurat hvorfor Isfolket ikke er styrtrike og hvorfor de måtte selge Elistrand. Nettopp fordi de tar seg ordentlig av bøndene som tjener litt på gårdene. Og enda er vi bare halvveis i boka.

«Den natten hylte ulvene over Gråstensholm. Morgenen etter var Vinga død».

Åh som jeg gråter. Neeeei! Det gikk for fort! Hvordan syk var Vinga? Vi får bare noen diffuse hint om smerter, tretthetslinjer og forstørret milt. Og slik Tengel ikke kunne redde sin Silje, kunne heller ikke Heike redde Vinga. Det gjør vondt faktisk.

Men når vi kommer til når de alle reiser til Isfolkets dal, og de møter Tengel den Ondes skyggebilde er det spennende spennende! Jeg synes for hver gang han høres eklere og eklere ut. En kompis beskrev han som «Mr Burnes» fra Simpssons, og jeg måtte le meg skakk. Det stemmer jo ganske så bra, men jeg ser for meg enda mer forvrengte ansiktstrekk, enda mer som en.. ork! En kombinasjon av en Ork med spisse ører og Mr Burnes nese. Og fryktelig dårlig ånde. Spennende er det uansett, og jeg sitter og biter negler. Og så dør Heike og jeg dør litt jeg også. Men det er så fint når han får komme til de andre utvalgte og rammede, vi vet på en måte at vi ikke helt mister Heike tross alt, men vi går nå inn i en av de mørkeste stundene til Isfolket. Gråstensholm er falt, tilhører de grå og er utenfor rekkevidde for stunden.

Boken føles egentlig varm og levende, tross det urimelige i kjærlighetshistorien mellom Viljar og Belinda. At hun er nesegrus forelsket kommer jo tydelig frem, men fra Viljar sin del hører vi kun om medfølelse for at hun elsker han og ikke han henne, men plutselig når hun skal giftes bort eksploderer det i kjærlighet fra hans side. Jaha. Joda, det er jo fint det, men.. ikke et knyst innen dette?

Dog har vi atter en gang en haug med totale ekstreme ytterligheter av personligheter, slik som herr Abrahamsen selv, Tilda og foreldrene til Belinda selv. Det virker som om Margit til stor del gjenbruker mange personligheter igjen og igjen. Tilda kjenner vi vel igjen fra Livs ekteskap også, ikke sant?

Men likevel liker jeg boken, den er full av handling. Nå videre til neste bok.

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.