Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 29 Lucifers kjærlighet
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet

29luciferskjaerlighetJeg elsket alltid denne boken som tenåring men av en eller annen grunn gruer jeg meg litt for den nå.

Boken begynner aldeles nydelig. Jeg ser for meg vinterkveld, bål på peisen og Saga og Anna Maria som diskuterer sammen. Saga leser og spør hvem Lucifer er.

Her presenteres vi for historien om Lucifer, den falne engelen. Vi presenteres for rene fakta (så mye det nå kan finnes om sagn og legender) om hvem Lucifer er, hvem han ble til og alternative legender. Det presenteres en helt ny legende for meg som jeg aldri før eller siden har hørt noe om, at Lucifer før sitt fall skulle ha elsket en kvinne, og at han ble gitt gaven å vandre på jorden en kort stund hvert 100 år. Om dette sagnet faktisk eksisterer eller ikke er temmelig likegyldig faktisk, fordi i denne boken er det en nødvendighet med dette for å få alt å passe sammen.  Hele denne scenen er absolutt nydelig og hjemmekoselig, og jeg rynker ikke spesielt mye på brynene selv om jeg innser at noen av synspunktene nok tilhører Margit her.

Men den videre hendelsen synes jeg er middelmådig. Saga gifter seg, lever i et temmelig kjølig ekteskap og fersker sin mann i utroskap. Sånt skjer, hun er ikke den første isfolkskvinne som lever i et ulykkelig ekteskap før hun finner lykken.

Men når hun etter morens død skiller seg og blir kalt til Norge begynner jeg å få litt rykninger.

Først, denne Paul som isfolkets forfedre «velger ut» for å holde Saga unna Lucifer? Hva i alle dager er det de tenker med? Åpenbart befris man ikke for bare livet når man tas opp i isfolkets åndeskare, man blir midlertidig flatt ut dum også. Hvem av dem var det som fikk den fantastiske ideen å velge ut en egoistisk, småtarvelig rundbrenner og snylter for å lokke en ekte isfolkskvinne unna selveste Lucifer?! Milde måne, noe så totalt flatt ut idiotisk som å velge «jordens vakreste mann» på den måten har jeg aldri hørt fra noen. Det er så korttenkt at det nesten kunne vært Taralds første tanke, for han tenkte av og til litt kort, men selv han hadde kommet til fornuft før handling. Siden når begynte isfolkets kvinner å bry seg kun om utseendet?

En annen sak som irriterer meg litt her er tidsaspektet. Kjærlighet ved første blikk i all ære, men dette er virkelig litt wam bam thank you maam. Noen få dager og hun bretter beina til side og elsker han nok for noen tidsaldre. For ikke å snakke om all maktdemonstrasjon. Usikker på henne? Unnskyld? Han er nær allmektig, og kan ikke lese følelser? Vi får da senere vite nok av beviser at han både kan lese tanker og forutse både det ene og det andre og likevel må han skremme vannet av henne for å teste henne? Fjås.

En annen sak er at jeg sitter og tenker på hvordan han trekker i tråder for å vinne frem til henne. Vi får jo senere vite at han hemmet Tarjej, hva skulle da hindret han i å fikse slik at Lennart var utro så Saga velger å skille seg? Jeg tror akkurat hva jeg vil om det, men da mener jeg han burde vunnet enda mer på å «hindre» at hun giftet seg i første omgang og spart henne sorgen av skilsmisse. Jeg vet jo hvilken sønderknust selvtillit man sitter igjen med etterpå.

Selve utdrivelsen av skrømtene på Gråstensholm er spennende. Jeg liker det jeg leser, og grøsser frydefullt når hun setter inn siste dødsstøt mot pakket på Gråstensholm. Jeg er svært glad for at hun lykkes, og enda gladere at hun får familien på beina etter at Viljar har falt til alkoholen. Det er forøvrig noe jeg knurrer over, at han så feigt flyktet inn i alkoholen. «men likevel ville hun ikke si han var svak». Nehei? Hva er det ellers å flykte til alkohol eller dop? Derimot viser han styrke som rykker seg ut av det når han innser han har et problem, det skal han ha.

Og Saga føder Lucifers barn. Tvillinger, den underskjønne Marco og den rammede Ulvar. Det går jo som det må, og den mørke tiden for Isfolket er enda ikke helt over. Gråstensholm er befridd, absolutt, men Saga dør og Belinda og Viljar er savnet på havet. Jeg kan virkelig ta på ensomheten til Henning der han står midt i skogen alene med to nyfødte små barn, etter først å ha fått sjokkbeskjed at hans foreldres båt er borte og ingen vet noen ting, og så bevitne fødselen av et rammet barn. Det er jo beskrevet som temmelig kraftig kost selv for jordmødre som nok har sett både det ene og det andre, hvordan er det ikke da for et 11årig barn? Jeg er allerede litt betatt av Henning!

Jeg synes vi har sluppet unna disse stereotypene til Margit, om du ser bort fra rundbrennerPaul. Skjønt jeg vet ikke om jeg vil kalle han en overdreven stereotype egentlig. Han er litt mer enn vanlig rundbrenner. Jeg synes derimot ikke Margit lykkes spesielt bra med å male opp at Paul potensielt er Lucifer. Det er litt for mye hint i den retningen. Alt for mye av hans reaksjoner får null forklaringer dessuten, for eksempel at han reagerer så heftig på Saga og Marcel diskuterer djevelen og de onde makter i verden. Jeg synes ikke Margit helt lykkes å legge alle tanker på at Lucifer skulle være Paul selv.

Men når dette er sagt, synes jeg historien er ganske søt tross alt. Overhode ikke Margits beste bok, men heller ikke av de verste, og kjærlighetshistorien er temmelig svak. Egentlig.

Nå over til Henning, jeg må jo lese videre nå!

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.