Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 29 Lucifers kjærlighet
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet

29luciferskjaerlighetJeg elsket alltid denne boken som tenåring men av en eller annen grunn gruer jeg meg litt for den nå.

Boken begynner aldeles nydelig. Jeg ser for meg vinterkveld, bål på peisen og Saga og Anna Maria som diskuterer sammen. Saga leser og spør hvem Lucifer er.

Her presenteres vi for historien om Lucifer, den falne engelen. Vi presenteres for rene fakta (så mye det nå kan finnes om sagn og legender) om hvem Lucifer er, hvem han ble til og alternative legender. Det presenteres en helt ny legende for meg som jeg aldri før eller siden har hørt noe om, at Lucifer før sitt fall skulle ha elsket en kvinne, og at han ble gitt gaven å vandre på jorden en kort stund hvert 100 år. Om dette sagnet faktisk eksisterer eller ikke er temmelig likegyldig faktisk, fordi i denne boken er det en nødvendighet med dette for å få alt å passe sammen.  Hele denne scenen er absolutt nydelig og hjemmekoselig, og jeg rynker ikke spesielt mye på brynene selv om jeg innser at noen av synspunktene nok tilhører Margit her.

Men den videre hendelsen synes jeg er middelmådig. Saga gifter seg, lever i et temmelig kjølig ekteskap og fersker sin mann i utroskap. Sånt skjer, hun er ikke den første isfolkskvinne som lever i et ulykkelig ekteskap før hun finner lykken.

Men når hun etter morens død skiller seg og blir kalt til Norge begynner jeg å få litt rykninger.

Først, denne Paul som isfolkets forfedre «velger ut» for å holde Saga unna Lucifer? Hva i alle dager er det de tenker med? Åpenbart befris man ikke for bare livet når man tas opp i isfolkets åndeskare, man blir midlertidig flatt ut dum også. Hvem av dem var det som fikk den fantastiske ideen å velge ut en egoistisk, småtarvelig rundbrenner og snylter for å lokke en ekte isfolkskvinne unna selveste Lucifer?! Milde måne, noe så totalt flatt ut idiotisk som å velge «jordens vakreste mann» på den måten har jeg aldri hørt fra noen. Det er så korttenkt at det nesten kunne vært Taralds første tanke, for han tenkte av og til litt kort, men selv han hadde kommet til fornuft før handling. Siden når begynte isfolkets kvinner å bry seg kun om utseendet?

En annen sak som irriterer meg litt her er tidsaspektet. Kjærlighet ved første blikk i all ære, men dette er virkelig litt wam bam thank you maam. Noen få dager og hun bretter beina til side og elsker han nok for noen tidsaldre. For ikke å snakke om all maktdemonstrasjon. Usikker på henne? Unnskyld? Han er nær allmektig, og kan ikke lese følelser? Vi får da senere vite nok av beviser at han både kan lese tanker og forutse både det ene og det andre og likevel må han skremme vannet av henne for å teste henne? Fjås.

En annen sak er at jeg sitter og tenker på hvordan han trekker i tråder for å vinne frem til henne. Vi får jo senere vite at han hemmet Tarjej, hva skulle da hindret han i å fikse slik at Lennart var utro så Saga velger å skille seg? Jeg tror akkurat hva jeg vil om det, men da mener jeg han burde vunnet enda mer på å «hindre» at hun giftet seg i første omgang og spart henne sorgen av skilsmisse. Jeg vet jo hvilken sønderknust selvtillit man sitter igjen med etterpå.

Selve utdrivelsen av skrømtene på Gråstensholm er spennende. Jeg liker det jeg leser, og grøsser frydefullt når hun setter inn siste dødsstøt mot pakket på Gråstensholm. Jeg er svært glad for at hun lykkes, og enda gladere at hun får familien på beina etter at Viljar har falt til alkoholen. Det er forøvrig noe jeg knurrer over, at han så feigt flyktet inn i alkoholen. «men likevel ville hun ikke si han var svak». Nehei? Hva er det ellers å flykte til alkohol eller dop? Derimot viser han styrke som rykker seg ut av det når han innser han har et problem, det skal han ha.

Og Saga føder Lucifers barn. Tvillinger, den underskjønne Marco og den rammede Ulvar. Det går jo som det må, og den mørke tiden for Isfolket er enda ikke helt over. Gråstensholm er befridd, absolutt, men Saga dør og Belinda og Viljar er savnet på havet. Jeg kan virkelig ta på ensomheten til Henning der han står midt i skogen alene med to nyfødte små barn, etter først å ha fått sjokkbeskjed at hans foreldres båt er borte og ingen vet noen ting, og så bevitne fødselen av et rammet barn. Det er jo beskrevet som temmelig kraftig kost selv for jordmødre som nok har sett både det ene og det andre, hvordan er det ikke da for et 11årig barn? Jeg er allerede litt betatt av Henning!

Jeg synes vi har sluppet unna disse stereotypene til Margit, om du ser bort fra rundbrennerPaul. Skjønt jeg vet ikke om jeg vil kalle han en overdreven stereotype egentlig. Han er litt mer enn vanlig rundbrenner. Jeg synes derimot ikke Margit lykkes spesielt bra med å male opp at Paul potensielt er Lucifer. Det er litt for mye hint i den retningen. Alt for mye av hans reaksjoner får null forklaringer dessuten, for eksempel at han reagerer så heftig på Saga og Marcel diskuterer djevelen og de onde makter i verden. Jeg synes ikke Margit helt lykkes å legge alle tanker på at Lucifer skulle være Paul selv.

Men når dette er sagt, synes jeg historien er ganske søt tross alt. Overhode ikke Margits beste bok, men heller ikke av de verste, og kjærlighetshistorien er temmelig svak. Egentlig.

Nå over til Henning, jeg må jo lese videre nå!

Post a Comment