Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 32 Hunger.
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger.

32hungerJeg har alltid syntes denne boken er plagsom å komme seg gjennom, men jeg må spise opp de ordene. I det minste litt.

Christoffer Volden har blitt lege. Han jobber på et sykehus i Lillehammer, har følge med Lise-Merete, en for meg totalt ufyselig jente jeg aldri skulle oppholdt meg i samme rom med mer enn 10 minutter uten å kjede vettet av meg. For et fjols!

Margit holder litt igjen på å beskrive henne som usympatisk faktisk. Vanligvis får man slikt slengt i ansiktet ganske så umiddelbart før man får gjort seg opp en egen mening om saken engang, men denne gangen kommer det frem etter hvert. Vi møter nok av stereotyper; Lise-Meretes far Rådmannen, hans sønn, hans hustru, Marit i Sveltens far… Vi får også gjenbruk av Bøddelens datter: Superfattig fattig familie med en vakker og vettskremt datter og totalt uspiselig despot til far som plager livet av henne.

Men Marits reaksjon på møte med omverden er mye mer realistisk enn fant-datra Hilde! Hilde fremstår jo som belest, kunnskapsrik og modig, pratsom og kontaktsøkende. Marit i Svelten er… vettskremt. Uskolert, enkel, kan ikke enkleste saker som å vaske opp engang, hun slikker talerken og skje ren og synes det må jo være godt nok og så videre. Hun skammer seg over sitt enkle språk, tør nesten ikke snakke med folk, det er så mye mer ekte og realistisk!

Men Christoffer? Jeg har alltid likt han tidligere, men nå fremstår han som mer tankeløs enn selv Tarald! Snakker om korttenkt. Han tenker ikke før handlinger, og holder på å ødelegge Marit totalt i sjelen med sine små hvite løgner. Benedikte river opp i han totalt, setter han grundig på plass når han vil hun skal omvende Marits sinn så hun glemmer, og i stedet gander hun han til å se Lise-Merete med familie uten forelskede øyne slik at han dumper fjotten (HURRA!). Nå burde jeg være forbannet fordi Benedikte griper inn i hans følelsesliv på denne måten, men alt jeg kan tenke på er «Til pass for han!» Han fikk det han ba om.. bare ikke helt på den måten han ba om det.

Den scenen der han bekjenner sin kjærlighet til henne på det de tror er hennes dødsleie pga sykehusbakteriene derimot.. jeg tilgir han nesten alt. Men bare nesten. Scenen er så fin at jeg gråter her jeg sitter. Og det blir jo bra til slutt.

Men veien dit er lang, spesielt for Marit. Hun er døden nær ikke mindre enn tre ganger. Første gang redder moderne legekunst henne. Andre gang er det Benedikte som (alle guder velsigne henne) gir virkelig alt så Marit skal få leve og få en sjanse til litt glede i livet, og tredje gang griper nok en gang Marco inn og redder henne etter mordforsøket.

Jeg finner Sander mye mer tiltalende i denne boken. Og det virker som dette er en bok der Margit forsøker å rive seg løs fra sine gamle vaner, hans hustru får vi møte som en relativt overfladisk fyllik, men idet han har gitt beskjed om skilsmissen får vi noen små minutter med henne etter han har gått; Hun knekker sammen, hvisker  frem hvordan hun alltid har elsket han og for sent skjønt at hun burde ha vist det også. Hun viser rett og slett menneskelige følelser! Tidligere er det jo «slemmingene» i boka er bare fæle, og snillingene bare snille. Her møter vi altså Christoffer som egoistisk gjør både det ene og det andre, feigt ber en av de rammede å rydde opp i søla han har laget, slemminger som bryter sammen og tross alt bare er mennesker.. dette føles langt mer realistisk.

At Benedikte og Sander finner tilbake til hverandre er herlig. Jeg liker at André endelig får vite hvem hans far er. Jeg synes det er gøy å lese om hvordan Marco kun ved å møte han en gang etter skolen ordner opp med mobbingen. Jeg tipper vi har en aldri så liten trylleformel om «mer forståelse og omtanke» eller noe var med på kjøpet dessuten. Synd vi ikke fikk høre mer om akkurat det. Synd også at vi ikke får høre mer om Marits forsøk på å passe inn i et moderne byliv i stedet for et husmannsliv.

Det slo meg når jeg leste om hvordan hun fikk nye klær at jeg ikke har fjerneste anelse på mote på den tiden. Derfor lette jeg frem litt bilder på hva Lise-Merete og Marit kunne ha hatt på seg:

Husmenn og bønder kunne kanskje ha på seg noe som dette, dette er fra 1900tallet, svært tidlig.

Husmenn og bønder kunne kanskje ha på seg noe som dette, dette er fra 1900tallet, svært tidlig.

 

Her ser man hvordan klesmoten var rundt 1900.

Her ser man hvordan klesmoten var rundt 1900.

 

Siste mote fra Paris 1886

Siste mote fra Paris 1886

 

Mote fra 1910

Mote fra 1910

 

Nåvel, det var en total parentes. Og jeg kan vel si at jeg heller hadde valgt klærne til husmenn heller enn moteklærne, snakker om klaustrofobisk?

Marits første møte med hans familie er så rørende. Jeg kjenner på hennes nervøsitet og er forbannet at Christoffer ikke merker noe som helst og trøster henne litt! Bare en liten klem og «Så klart de vil like deg, Marit, herlig land du er jo fantastisk» eller noe. Han har da klart å lyve før, han skulle vel klart å lyve en liten (ikke helt feilaktig, hun er jo fantastisk) løgn til. Hmpfh.

Men om man nå ser bort fra idiotien til Christoffer her, tegner avslutningen på boka opp at det burde bli et vellykket ekteskap tross alt. Han gjør henne omsider lykkelig. Og takk for det ellers hadde jeg dasket han.

Over til neste bok!

Post a Comment