Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 36 Trollmåne
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne

36trollmaneDet er alltid magisk for meg å åpne denne boka. Det var den første boka jeg leste fra sagaen, den gikk som føljetong i et ukeblad en sommer, og jeg slukte den rå. Jeg løp til biblioteket for å lese hele sereien, og dermed var jeg hjelpeløst fanget.

Jeg behøver nesten ikke åpne boka engang før jeg har sympati med Christa. Jeg har alltid likt henne, antagelig fordi hun ledet meg inn på Isfolket. Men jeg husker magien fra første gangen like klart i dag som den gangen jeg leste den for første gang. Jeg simpelthen elsker henne! Jeg ville være som henne under tenårene, var eitrende sint for å bare ha musebrunt stygt hår, ingen krøller slik fremsiden viser, og ikke var jeg pen heller.

Vi møter nok en gang stereotyper, sønnen på gården der hun henter melk for eksempel, Frank selv, og hører egentlig overraskende lite om de andre i isfolket. Benedikte, Henning og de andre fremstår temmelig anonymt i historien.

Jeg liker fortellingen, jeg synes den har en behagelig flyt uten å være rykkvis eller problematisk. Det er en jevn fortellerstil som gjør at boken glir ned som et nydelig stykke kake. Fortellingen innledes med en ukjent person (senere navngitt og forklart) som tvinges ned fra en båt av noe skummelt. Man tenker umiddelbart Tengel den Onde, miljøskadet som man er etter fergemannen og tidligere bøker så klart, men det kommer bare relativt vage hint i den innledende fortellingen. Her og der får vi små drypp av noe skummelt som skjer, en form for gjenganger som skader eller skremmer folk fra sans og samling. Nå mener jeg altså ordentlig, i form av å skremme folk til de blir syke eller skadet på sinnet til og med. Vi får hver gang bittelitt mer, får lese om hvordan gjengangeren oppløser seg og «råtner bort» foran øynene på folk og jeg husker jeg nesten tisset på meg når jeg var tenåring. Det er bare marginalt bedre nå. Jeg blir nesten rentav mørkeredd av det, og synes dette er svært godt skrevet av Margit.

Kjærlighetshistorien er helt fantastisk beskrevet. Denne kjærlighetshistorien kommer kanskje på topp når det kommer til «uvanlige kjærlighetshistorier» (ref Vanja/Tamlin, Saga/Lucifer, Sol/Mørkemannen osv osv) skulle jeg mene. Det er noe så uskyldig og rent over det hele, Christa er en (litt for) ærbart oppdratt pike som knapt vet hvordan barn skapes, man snakket ikke engang blomster og bier hjemme som det ble uttrykt i boka, bare vage hint om fristelser for kvinner og så videre.

Frank synes jeg utrolig synd på. Jada, han er egoistisk og manipulerende som bare fytte fy, men jeg tror neppe han egentlig har det så bra med seg selv. Han skulle behøvt en Vinga, Cecilie eller til og med Sol som sparket han i rumpestumpen så han faktisk forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen. I stedet sitter han snillt og stille på den stadig bredere baken sin og herser regelrett med Christa, fusker seg til åndenød, eller får det fordi han overtaler seg selv til å få det, så hun skal ha konstant dårlig samvittighet. Takke vet jeg for Imre som egentlig åpner øynene hennes litt.

Det bygges opp på en pen måte til å finne ut hvem skjelettet i rishaugen er. Det er virkelig ikke mange ledetråder som peker til det, det er ikke åpenlyst, og jeg grøsser og biter negler gjennom det hele. Når det endelig bryter løs hvem som er hvem eller hva, er det så spennende så jeg virkelig ikke kan legge fra meg boken!

Slutten er akkurat så fantastisk vakker og brutal som bare Sandemo kan klare. Vi får nøstet opp alt nesten i beste Hercule Poirot igjen, de samles på husmannsplassen og alt legges frem for dagen. Jeg gråter og gråter, det er så sørgelig og vakkert på samme tid.

Jeg synes Margit har skapt et lite mesterverk med denne boken. Denne er en definitiv top 5 på beste bøker for meg. Om man snakker betydelse i livet for meg må den havne på førsteplass ene og alene fordi dette er den boken som lokket meg inn i Margits magiske verden og kun for dette står den i en særstilling. Jeg synes også det er en av de bedre bøkene av sagaen basert på hvor bra den er skrevet og at det er relativt få motsigelser her. Noe småpirk her og der, det vil det alltid være i en bok, men jeg har rett og slett ikke tid til å engang bite meg merke i dem.

Post a Comment