Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over sagaen om Isfolket - Bok 38 Skjulte spor
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor

38skjultesporÅååå boken begynner så spennende! Forrige bok avsluttet med at Tengel den onde har lykkes komme seg unna sitt gjemmested, uten at hverken Vandreren i mørket eller noen andre har fått det med seg engang. Starten på denne boken er en rad observasjoner som vi lesere så klart umiddelbart kobler til Tengel den onde. Det er som tatt rett ut av en Spielberg-film, små små gløtt som forteller så utrolig lite og overlater alt til fantasien, og vi som elsker Margit har nok av den tror jeg nok!

Vi får møte Vetles barn. Mari, Johnatan og Karine. Mari er evig redd for ikke å bli likt og forsøker desperat å bli likt av alle. Ååå som jeg kjenner meg igjen i det! Men jeg får vondt i sjelen når jeg leser om Karine. To ganger voldtas hun som barn, først som tiåring, så som tolvåring. Men den hendelsen som beskrives som tolvåring uthever gjentatte ganger hvordan hendelsen «for to år siden» er totalt utslettet fra hukommelsen. Det gjentas og gjentas i det uendelige føles det som. Jeg fikk det med meg første gangen, når selve hendelsen beskrevs og hun har et svart tomrom i hukommelsen hva som skjedde siden. Det behøves ikke repetisjoner annenhvert avsnitt om det faktisk.

Historien hopper hit og dit mellom personene i fortellingen, og jeg fryder meg over når Karine får en terriervalp. Fantastisk å få lese om hvordan de overlister kresen-terrier til å faktisk spise det de vil ved å kaste det ut på fugleplassen. Jeg ler så tårene triller når det beskrives forsøkene på dressering, å lære hunden på plass, sitt, ligg og andre vanlige kommandoer for hund. Det er så levende beskrevet at man nesten kan tro forfatteren har eid en sta terrier selv.. 😀

Men når vi får møte Jonathan når han kommer frem til der han skal holdes fanget rykker jeg til. «Ingen dårlig konsentrasjonsleir» kommenterer han. Dette er liksom tidlig i krigen, visste man engang om dem så langt nord i verden så tidlig? Når var det hemmeligheten lekket ut? Neppe så tidlig!

Jeg leser med sorg om Jonathans opplevelser men de blekner for meg i hvordan Karine sliter. Når hun forsøkter ta sitt liv pga Efraims ondskapsfulle kommentar blør hjertet mitt. Jonathan reddes av Gand og kommer hjem midt i den situasjonen og det gjør vondt i hele meg.

Hele boken er temmelig opprivende og vond å lese, litt for bra beskrevet på visse saker, litt for lite beskrevet på andre, og det er uhyggelig vanskelig å resensere den for meg. Det som preger hele boken må være en uutholdelig sorg og smerte, som biter seg grundig fast i meg. Det er sårt og vondt å lese gjennom boka med de ødelagte menneskeskjebner, men det går på et vis bra likevel. Mest lider jeg kanskje med Karine, men også Mali og Jonathan får gjennomgå.

 

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.