Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 44 Den onde dagen
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser, Leseglede

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen

Denne gangen har det tatt meg uker å komme gjennom boka. Såpass lenge at jeg må forte meg å sniktitte litt på boka igjen for å faktisk huske alt som skjer. Virkeligheten har kommet litt i veien for lesing, samt at boken tidvis har vært tung å dra seg gjennom.

44denondedagenDe fleste av bøkene nå på slutten er relativt fullspekket med handling. Det skjer enormt mye også i denne boken. Det innledes med kampen til Tarangaierne, mot Tan-Ghils eget avkom fra Tarangai. Jeg synes det er ganske bra skrevet men får litt hetta av at åndene, som ikke kan gripe inn i virkeligheten, likevel ikke har problemer med å skyte våpen, tenne lightere, bruke strålekastere og slike moderne saker for å vippe de eldgamle krekene av pinnen. Jada, jeg ler så jeg rister men samtidig er det litt langsøkt etter at det bok etter bok er utpekt at åndene ikke kan inngripe fysisk for å åpne dører og slike ting. Nå tells det plutselig ikke lenger? Men når Rune kommer knatrende med en diger, tung motorsykkel og raser ukontrollert avgårde ler jeg så tårene triller. Det er intressant at det vinkles fra Gabriels side ofte.

Lynx sender demoner og folk til det store sluket i alle retninger. Det jeg finner litt intressant er at han slenger i vei en gjeng men ignorerer resten. Hvorfor? Han hadde jo kunnet stikke alvorlige kjepper i hjulene ved å sende alle han får tak i hele tiden? Hvorfor gjør han ikke det? Litt sadistisk katt og mus-lek kanskje?

Og de møter Tobba. Brått får en av Tengels tilhengere komme tilbake som svært ung. Hvorfor kan nå hun det plutselig? Det fortelles jo at de hviler i ondskap og kommer tilbake slik de var når de døde. Hun var jo utgammel! Og det blandes inn guder i alle retninger. Alle mulige guddommer og smådjevler hales frem av Margit her. Kali fremstilles som den onde usympatiske siden av seg, selv om Kali har en dualitet slik alle andre guddommer har. Demonene til Ingrid spiller på Kalis makes hevntørst og omvandler dermed han til noe helt annet enn han normalt fremstilles som, og i det store og det hele føles det meste snudd på hodet. Ikke minst føles det ganske surrealistisk midt i det hele når Ingrid og fem elskovssyke demoner avtaler stevnemøte for god gammeldags sex, rett på sak, midt i det hele. Hmmmm…?

De tre gamle heksene/heksegubben Hanna, Grimar og Vega braker sammen. Som ung lo jeg så jeg ristet, men nå synes jeg mest det er.. patetisk. Ikke spesielt imponerende heksekunster, spesielt ikke siden vi hele tiden får høre hvor farlige de er. Silje har hardnakket holdt på at Hanna ikke var udelt ond. Jeg har alltid vært enig med henne, også nå. En liten kjerne av medmenneskelighet og medfølelse fantes i Hanna, selv om hun nok gjorde de fleste av sine gode handlinger for Siljes del av egoisme og for å sørge for slektens overlevelse så de kunne følge Tengels bud men likevel. Jeg er helt på Siljes side her. Og likevel.. jeg er litt skuffet og synes på mange måter det er litt tragisk. At Hanna og Sol får møtes igjen er fint, jeg liker godt hvordan Hanna og Grimar velger å vende ryggen til sin herre. At også Vega mer eller mindre gjør det samme skjønt ikke like åpenlyst er en trivelig overraskelse. Men jeg kan ikke fri meg fra at jeg synes kampen mellom heksene er litt skuffende.

Men Sølve! Der er jeg fornøyd. Sølve bruker sin sterkeste kraft og lokker Gabriel til seg. At Heike omsider får vinne over sin plageånd er heller ikke negativt i mine øyne. Nå er jeg fornøyd!

Men de tre sorte ridderne? Lords of times? Alvorlig talt. Jeg blir sint og oppgitt faktisk. Her holder det at kun en eneste troende er i live så er guddommen sterk og kraftfull, se bare på Shama. Shama har ikke mistet noe av sin kraft fordi Tan-Ghil er den eneste gjenlevende troende. Og de sorte ridderne ble ikke påvirket av den ene som hadde «vokst fra sitt fjas». Men mens Nathaniel og Ian leter opp og hypnotiserer barna til å glemme svekkes brått de sorte ridderne. Hurra fordi det betyr at Rune reddes, men det er for selvmotsigende!

I det store og det hele en temmelig forvirrende bok. Det hopper hit og dit i handling, det skjer så mye at man egentlig ikke får riktig hode og hale på noe. Det føles nesten litt som om dette var en bok som burde vært handlingsmessig splittet opp i to bøker slik at man hadde kunnet få ordentlig med detaljer fra det meste som skjer. Som det er nå får vi litt for lite detaljer og det blir litt for mye rot. Dette er ikke en av de beste bøkene til Margit, men hun imponerer med noen små lommer her og der med svært gripende berettelser, som for eksempel hvordan Sølve overvinnes, hvordan Hanna og Sol får møtes, hvordan Gabriel får den lille alrunen.. og ikke minst når Halkatla kjemper for Rune, og hvordan Rune sørger over Halkatla. At Margit som vanlig doserer med å presentere sin egen tro som fakta får vi vel bare sukke litt over i det stille og være overbærende med. Hun har sin tro, den skal jeg ikke ta fra henne, men er hennes tro den eneste korrekte? Jeg får av og til den følelsen at hennes tro er en sevlfølgelighet og andre som tror annet er enklere sjeler. Det er neppe hennes intensjon å presentere det slik men.. av og til føles det slik likevel.

Men nå som jeg da omsider har lykkes å slepe meg gjennom boken kommer en bok som får meg til å veksle mellom gråt, glede og panneklasking av de store dimmensjoner. Neste bok omhandler Marco, og en nesten umenneskelig oppgave som legges på ham: Gåten om Lynx!

 

Post a Comment