Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Småprat / Om å skrive dagbok
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Småprat

Om å skrive dagbok

TV og film romantiserer det meste. Alt. Absolutt alt. Husene er større, alle er ‘vakre’, alle har spennende liv der det skjer alt mulig spennende. Og vi sluker det rått, og favoriserer enkelte typer tv-serier eller filmer som tiltaler ens egen smak, uansett hva det nå måtte være.

Jeg er faktisk ikke noe unntak der. Jeg favoriserer spesielt Science Fiction og fantasy selv. Og jeg elsker skrekkfilmer.

Men noe som slår meg er at når temaet dagbok kommer opp uansett filmer og serier er det alltid overdetaljerte dagbøker der folk skriver fantastisk vakkert, selv når de ikke klarer stiloppgaver til skole er de fantastiske skribenter i dagboka si.

Familiedagboken til Pepo d’Antonio di Lando degli Albizzi,, en florentinsk handelsmann. Han redegjorde for dødsfallene i familien som følge av svartedøden i 1348.

Jeg blir faktisk litt misunnelig. Hvem som helst, selv grunne blonde bimbo-personer svever på skyer av filosofi som får meg til å bli grønn av misunnelse. Uansett om de skriver dagligdagse saker som gutter og kjærlighetsproblemer eller mer komplekse problemer som hører til filmens plot er det omfattende og fantastisk.

Når jeg skriver dagbok for meg selv må jeg ta meg litt i kragen for ikke å utbrodere som om det var en fortelling. Det skal jo ikke være for annen leser, selv om jeg kanskje kunne tenkes å la noen lese dagboka mi en gang. Jeg skriver det jo for meg selv. Og hvorfor skriver jeg dagbok egentlig? Jeg skal jo da ikke legge fokus på at noen annen skal lese og finne underholdning. Meningen er vel at jeg skal lette hodet mitt, og gjøre det med mine egne ord? Om mine setninger da blir rotete, usammenhengende, at jeg roter meg inn i en spiral av tanker der jeg hopper fra det ene emnet til det andre, hva gjør vel det? Dagboka skal jo reflektere hodet mitt og hvordan jeg tenker. Om jeg i skrivende stund tenker i spiral må jo også teksten min speile det. Eller?

Nå skal jeg vel ikke hevde at tv-serier og filmer lages for å være realistiske. De lages for å være underholdende. Dagboka mi er ikke hverken underholdning eller film. Den lages av meg, for å dokumentere og fange tanker for stunden.

Jeg lever ikke noe spennende liv. Det jeg har å skrive om i dagboken er neppe spesielt spennende for noen andre. Det meste av mine filosofiske utskeielser skjer gjerne i en av bloggene mine og dermed kan alle lese det likevel. Jeg dagdrømmer ofte og gjerne, og husker at jeg som tiåring skrev en dagbok der jeg fant på superspennende saker.. vel, spennende for en tiåring. Ikke spesielt gjennomført eller bra skapt når jeg fant på disse superspennende hendelser jeg fant opp heller. Og jeg mistet interessen ganske raskt for å finne på en fantastisk dagbok noen skulle ramle over og lure på hvem denne fantastiske jenta var.

Når jeg var 10 ville jeg etterlate meg et merke i verden. Den gangen var det enklest å late som jeg var en annen spennende jente som skrev dagbok. Jeg har gitt opp å være en spennende jente, jeg kommer nok aldri til å være det uansett hvor hardt jeg prøver. Var jeg spennende ville det mangedobbelte mengde mennesker ønske å være en del av mitt liv, noe som ikke er en realitet i dag. Jeg forsøker fortsatt å etterlate meg ett merke i verden, men jeg har satt mitt håp til penna på et annet nivå enn dagbøker nå.

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.