Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Småprat / En lang vinter gir seg.
Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta

Småprat

En lang vinter gir seg.

Hjelpe meg. Det er nesten ett år siden jeg har gitt lyd fra meg! Og hvorfor det spør du deg kanskje?

Vel, jeg har ingen god forklaring. Livet og slikt så klart, og så kom høsten, så kom jula, deretter kom… Korona.

Etter at vi hadde klart oss nesten to år fra å få skitten, kom den endelig inn i vårt hus også, med god hjelp fra min arbeidsplass. Dessverre. Men denne bølgen svømmer over hele landet vårt akkurat nå, og vi er ikke alene om å oppleve denne massespredningen som nå pågår. Vi klarte oss takk og lov med relativt små symptomer, og det verste var unnagjort på ei snau uke, men jeg hoster og harker litt enda to uker etter endt karantene.

Men med sola som kom tilbake i slutten av januar har min litterære nese begynt å vibrere litt igjen. Jeg har aldri vært stor elsker av å lese alle mulige nye bøker. Jeg er litt kresen, og har en tendens til å heller vende meg til gamle favoritter heller enn å prøve å finne nytt lesestoff på egen hånd. Jeg kan dermed ikke si at jeg er så godt egnet til å bli kalt en bok-orm, jeg leser alt for lite nye bøker. Men jeg elsker fortsatt å lese, og er litt lei meg for at jeg bruker for liten tid på det i hverdagen. Jeg bruker katastrofalt lite tid på å skrive for tiden, jeg har ikke hatt overskudd eller ork til å engang tenke på tekst og redigering. Men jeg har litt lyst til å forandre på dette nå.

Men før jeg kommer til dette blir jeg å lese meg opp på gamle favoritter. Tankene har i det siste snurret rundt bøkene til Elyne Mitchell, serien om Sølvhingsten og hans avkom, jeg ble presentert for boka Sølvhingsten i Disney Juniors Bokklubb, der vi fikk tilsendt bøker… jeg husker ikke om det var hver måned eller annenhver her og nå, men det kom regelmessig bøker. Gamle verk noe forenklet og tilpasset unge lesere, bøker fra tenåringsforfattere, bøker som fanget meg. For eksempel bøkene om akkurat Sølvhingsten. For en hestegal tenåring som meg var en bok skrevet fra hestens perspektiv en fantastisk opplevelse. Realistisk? Overhode ikke! Bøkene personifiserte hestene, ga dem tanker og handlinger som om de var mennesker, men de var tilfeldigvis hester. Men jeg falt for det med dunder og brak, og jeg tror jeg leste denne første boken en gang i uka i et par år uten å blunke. Jeg vendte stadig tilbake til den, og som litt eldre tenåring ramlet jeg over flere av disse bøkene via bruktbok-butikk og var overlykkelig.

Jeg har dessverre ikke bøkene i behold lenger, men har lekt med tanken på å prøve å få tak i disse på engelsk for å se hvordan lese-opplevelsen er da, det kan jo være en hel del som forsvinner i oversettelser.

Det er få bøker som har klart å fange meg på en slik måte som nettopp Sølvhingsten gjorde når jeg var et barn. Jeg husker ikke alle bøker jeg leste mens jeg gikk på barne og ungdomsskolen men det var vel på ungdomsskolen jeg virkelig fikk sansen for å lese. Visst lånte jeg bøker på barneskolens skolebibliotek, men utvalget der var jo noe magrere enn for eksempel på kommunens bibliotek. Og på ungdomsskolen hadde vi mulighet til å gå fra skolens område i frikvarterene, og storefri var noe jeg ofte brukte på å løpe over veien til biblioteket og låne bøker. Jeg husker en av de bøkene som fanget meg var Under Helleren av Åse Gyrid Solli, bøker satt tilbake til steinalderen, men skrevet for ungdom og ikke for voksne. Jeg har alltid likt bøker som er satt til en tid før meg, og dermed er det naturlig at også Jean M Auel fanget meg med sin serie på 6 bøker om Jordens barn. Bøkene om Kristin Lavransdatter sluker jeg regelmessig den dag i dag!

En av mine få impuls-kjøp er boken Labyrinten av Kate Mosse, og den skuffet meg ikke. Dualiteten i de to parallelle historiene som til slutt flettes sammen var noe som jeg elsket og fikk meg til å lese boken mer enn en gang. Men jeg tror dette var mitt siste impulskjøp av bok, og det går dessverre svært lang tid mellom hver gang jeg søker meg til nye bøker.

Jeg kan ikke forklare hvorfor. Jeg er ikke alt-etende på bøker, og en hel del moderne litteratur kjeder meg. Jeg vet ikke hva som må til for å fange meg heller. Nobelspriser i litteratur imponerer meg svært lite, og gjør ikke meg mer lysten på å lese av forfatteren. Spesielt ikke etter å ha forsøkt meg på en massiv bautastein jeg fikk låne av en venn, en eller annen spansktalende forfatter som hadde fått nobelprisen ett eller annet år for nettopp den boken. Jeg husker ikke tittelen heller, men boka var tjukk og språket ekstremt omstendig, jeg slet meg gjennom et par kapitler før jeg helt ga opp og vendte tilbake til mine kjente og kjære favoritter igjen. Det kan være opplevelser som disse som har satt sine spor, og som gjør at jeg nøler med å strekke meg ut etter noe nytt. Som regel må jeg vite hva noen av mine lesevenner synes om forfatter eller bok før jeg vier tid og energi på den. Å lese bokanmeldelser i aviser gir meg ingenting. Jeg vet lite om hva de som skriver anmeldelsene pleier lese i sin fritid, og ofte er de hundre ganger mer kritisk enn jeg skulle vært selv. De får tross alt betalt for å plukke fra hverandre en bok og fortelle hvor bra.. eller dårlig den er. Det gjør ikke jeg.

Men jeg tenkte, når pandemien er noe mer under kontroll, kanskje jeg skulle ta steget og ordne meg et lånekort på biblioteket i det minste. Det er vel et skritt i rett retning, syns dere ikke? 🙂

 

Har dere noen slike bok-fanatismer å dele med meg? 🙂

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.