Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe
Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta

Bokanmeldelser

Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe

Og der var den tredje boka unnagjort. Jeg har lest begge to før jeg skrev noen bokanmeldelser, rett og slett fordi jeg ikke ville vente med fortsettelsen!

Igjen møter vi Berta og hun vender tilbake til Rosengåva. Og for et fyrverkeri til bok! Alle trådene møtes, og jeg får svar på flere. Allerede i forrige bok gjettet jeg hvem en av de forbiflagrende figurene var, og gjettet rett, og her kommer alt for en dag.

Berta blir bare sterkere og sterkere i mitt sinn, og jeg avskyr Carolin akkurat like mye som før, men jeg får en viss forklaring på hennes personlighet her. Gripe forklarer lettforståelig, jeg har ingen problemer med å henge med i det som skjer eller hvorfor og hvordan. Jeg elsker når man får sydd sammen alle tråder til en vev og ser helheten. Ikke minst Bertas far får et oppsving her som jeg liker. Han er ikke den forferdelige, brutale drittsekken jeg oppfattet han som gjennom første boken tross alt. Og jeg liker det. Jeg får et bedre innblikk i han som person men finner det relativt usannsynlig han skulle hatt denne type samtale med en ung tenåringsdatter gitt tiden handlingen ligger til. Det får være, jeg setter pris på dette fordi det stiller ham i et helt nytt lys.

Denne boken byr på enormt mye dramatikk og hendelser, og her gjelder det å klore seg fast så man ikke ramler av. Alt mulig oppklares og ordnes opp i og alle puslespilbiter faller på plass. Det viktigste er nok kanskje at barna får vite at deres mor lever, og Rosilda finner igjen sin stemme. Jeg elsker det!

Nei, jeg liker ikke Carolin enda. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil gjøre det. Det har blitt mer fortalt hun blir bra fremstilt i den siste boka i skyggeserien, så det gjenstår vel å se om jeg kan finne noe formildende rundt hennes behandling av andre mennesker, men jeg må innrømme jeg er litt tvilende der. Da tyr jeg mye heller til Berta, Rosilda og Arild.

Men jeg må innrømme at jeg ikke blir så svært forundret over å få vite at Rosilda og Arilds mor også er Carolins mor. Jeg blir ikke overrasket, men kan ikke helt sette fingeren på når jeg begynte å tenke i de baner høyst ubevisst. Det skjedde i det minste før Berta ser miniatyrmaleriet av Lydia, barnas mor. Eksakt når før dette vet jeg ikke.

Jeg føler når boken når sin slutt at jeg likevel mangler noe. Det er noe i historien jeg ikke får vite, og uten at jeg vet eksakt hva jeg ikke har fått vite synes jeg det er plagsomt. Det er som om jeg nektes flere godbiter av en kake jeg så gjerne vil ha! Men jeg føler meg likevel svært tilfreds med avslutningen og oppsummeringen av denne tredje boken. Den samler alle trådene helt perfekt, og jeg får en god forklaring på svært mye.

Og med dette kunne skyggeserien vært avsluttet men det finnes da altså en bok til som jeg nå akter å lese. Likevel føler jeg at om jeg nå avslutter her og nå har jeg fått fullbyrdelse. Men jeg lover, jeg skal lese også den siste.

Jeg kan varmt anbefale Maria Gripe til alle og enhver som liker å lese. Hun er så varm og levende i sin tekst at det er umulig å ikke bli berørt. Hvor mange sommerdager har jeg ikke tilbragt med å høre på Tordivelen flyr i skumringen som radibok mens jeg var barn? Og hvor mange ganger har jeg ikke lest den selv og følt denne berøringen i min sjel som av en sommerfuglvinge? Jeg tror ikke det er mulig å lese Gripe uten å bli berørt. Hun har mange bøker bak seg og jeg har mye i vente når jeg begir meg inn i hennes verden, noen bøker har jeg lest før, både en og flere ganger, andre – Som skyggeserien – Er for meg en ny opplevelse. Uten at jeg egentlig kan forklare hvorfor jeg ikke har fått til å lese dem før. Her og nå fremstår det som uforståelig at jeg har forbigått dem slik. Det har de ikke fortjent, og dette er noe jeg nå gjør noe med.

 

På gjenhør!

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.