Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Småprat / Å lære annet språk
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Småprat

Å lære annet språk

koiraFor de av dere som kjenner meg og snakker med meg på (nesten) daglig basis, har dere sikkert fått med dere mange ting om meg. En av de tingene er at jeg har språkøre og per i dag snakker 3 språk så godt som flytende basert på egen opplæring og for engelskens del også opplæring via skolen. En annen ting er at jeg er merket som «finsk» og har fått klar beskjed om å lære finsk. Og det er en utfordring jeg har grepet og er i full gang med.

Dette med å lære språk har jeg alltid hatt moro med, selv om jeg ikke har lært mange språk. Jeg har perfeksjonert de jeg kan allerede. Nå går jeg da altså inn for å lære finsk med liv og lyst. Antagelig  hadde det nok gått kjappere om jeg hadde bodd i Finland og ikke hadde annet valg enn å lære, for her klarer jeg kommunisere med de finske på engelsk siden engelsk er et krav for ansettelse. På samme tid gjør jo akkurat dette at det blir enklere å forstå hvorfor det er slik eller sånn, hva er forskjellen på det og det ordet som tilsynelatende betyr det samme. Og ikke minst har jeg hatt utallige underholdende øyeblikk der jeg har flirt meg fillete over Google Translate sine tafatte forsøk på å late som den skjønner hva setningen betyr mot hva det faktisk betyr.

En ting jeg har hatt vansker med å huske er at finnene uttaler bokstaver på en annen måte enn vi gjør i Norge. Det er ingen forandringer i bokstavlyden, ikke noe forskjell på bokstaven K om den står alene eller sammen med en j som vi har. U uttales som vår o, og o uttales som vår å. Og jeg har hatt store problemer med å huske på dette. For ikke å snakke om at jeg har et snev av dysleksi og har store problemer med bokstaver som ser like ut, eller om de er doble eller enkle. Da har jeg virkelig valgt riktig språk å bryne dysleksien på, finsk vrimler av doble bokstaver i alle varianter.

I og med at jeg aldri har studert latin har dette vært et lite mysterie inntil en finsksvensk lærerutdannet venn av meg opplyste meg om at finsk uttaler de latinske bokstavene akkurat slik de er i det latinske språket. Da jeg fikk vite det falt det utallige puslebiter på plass. I tillegg virker det som at finnene fant ut at det enkle er ofte det beste lenge før Rema 1000 kom på den slogan til sin reklame, og valgte å skrive ordene med bokstaver helt eksakt slik de uttaler det. Så, derav, ingen endringer i bokstavene, lyden av dem endrer seg ikke.

kuusipalaaEn annen ting jeg lærte her i går er telling. Tall-ordene er en ting, men hvordan de kombineres for tall over ti er en annen sak. Der lærte jeg at de teller som franskmenn opp til tyve. «en og ti, to og ti» bokstavelig talt. Deretter blir det som engelskmenn. «tyve og en, tyve og to» og så videre. Bare med en forskjell. De har ikke direkte ord for tyve, tredve, førti og så videre. De sier «fire tiere» mer eller mindre. Svært interessant, og temmelig komplisert for meg å huske på.  For ikke å snakke om en overveldende mengde ord som kan bety ulike saker, men som skrives og uttales eksakt likt uansett hvilken mening man har. For eksempel ukeblad og løv har samme ord: Lehti. Men jeg nekter å gi meg 😀

3 Comments

Legg igjen en kommentar til fivrelden Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.