Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 1 Trolldom
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 1 Trolldom

Jeg har lest første bok i Heksemesteren – Trolldom av Margit Sandemo.

Jeg hører til en av dem som faktisk liker denne serien til Margit, selv om jeg også innrømmer at den nok ikke er fengende helt i samme klasse som Sagaen om Isfolket. Jeg ble umiddelbart forelsket i Tiril og Nero, og hemmelig forelska i Móri hver gang. Jeg synes kanskje ikke selv jeg er så flink på bokanmeldelse men jeg ble overbevist om å gi det et forsøk likevel.

heksemesterenTrolldom01Jeg åpner alltid bok nummer en med en følelse at «NÅ dere!» og ser virkelig frem til å bli forført av Margits spennende univers der hva som helst kan skje. Selv om jeg har lest serien mange ganger gleder jeg meg like mye hver gang. Det slår aldri feil, jeg blir fengslet allerede i løpet av de første setningene. Konsulten og hans hustru slår meg derimot som dårlig planlagte personligheter, eller Margit har ikke hatt tiden til å beskrive dem så inngående som de kunne fortjent? I og med at de har en sterk rolle i boken synes jeg faktisk personlighetene kunne kommet mer frem enn de gjør.

Det er også underlig for meg, i en tid da barn skal hverken synes, høres eller merkes og man bruker vold og trusler som middel for å oppnå dette, så får Tiril være så fri som hun er. Det føles ikke riktig som at det faktisk skulle kunne skje. Jeg kan ikke riktig sette fingeren på det, men det fremheves så hvordan barn skal være snille og stille små figurer man viser opp en fem minutter ved selskapene før de sendes til sine rom igjen, så det er underlig for meg at Tiril på tross av dette er så frimodig og vilter hele veien til voksen alder. Det hadde kanskje passet med en familie av Isfolkets kaliber, men konsulten og hans hustru er så langt fra isfolkets prinsipper man kan komme. Misforstå meg rett nå, jeg elsker Tirils humør og livsglede, det bare fremstår som underlig.

Når Margit beskriver Carlas situasjon og hennes mareritt får jeg atter igjen en følelse av at det mangler en hel del i berettelsen, og jeg føler meg faktisk litt snytt. Det føles som vi får bare små biter av fortellingen, og at en hel del forsvant på veien. Jeg blir nesten litt utålmodig, for en som har bevitnet slike alvorlige familiehemmeligheter selv er det litt underlig å se hvordan Carla så åpent viser at noe er galt i stedet for å dekke over det slik de fleste andre gjør. Likevel skal jeg ikke la dette ødelegge min leserglede, det finnes mange måter å hanskes med familiehemmeligheter på.

Vi har også deler der Margit virker som hun vil vise sin kunnskap om heksekunster, og hvordan jeg får følelsen av at hun resonerer og filosoferer sin egne teorier og tanker gjennom menneskene i berettelsen og sånt går sjeldent riktig bra for meg å lese. Det går ikke hjem, om man kan si det slik. Men jeg tilgir henne så gjerne, fordi når jeg har kommet så langt er jeg hjelpeløst fast i historien og har ikke tid til å stoppe opp og irritere meg lenger.

Når jeg leser gjennom historien som jeg nå har lest så mange ganger slås jeg alltid av at språket har en sjarmerende naivitet i seg, det finnes ingenting komplisert i det Margit skriver, ingen balett med ord for å skape et kunstverk innen litteraturen. Det jeg derimot finner rikelig av er hverdagens enkelhet, en humor hun ikke klarer å skjule og som får meg til å storflire rett som det er så mannen lurer på hva Margit skrev nå som var så morsomt. Jeg kommer nok til å måtte lese høyt hver eneste bok i seriene hennes før vi er ferdige antar jeg. Jeg blir så med i hennes verden, språket er så lettfordøyt og mykt og slett som honning for en sår hals, og gir meg alltid en virkelighetsflukt fra hverdagen der jeg kan glemme mine egne små og store problemer og bare flyte med i en lett strøm av ord som skaper et univers jeg så gjerne vil tro finnes i virkeligheten.

Margit kommer nok aldri havne i noen litterær superklasse når det kommer til å snu på ordene og danse med dem for å skape store kunstverk som Kristin Lavransdatter, Vildanden, Sult, Anna Karenina eller lignende, men det behøver hun overhode ikke heller. Hun er i sin egen superklasse når det kommer til å bare eksistere sammen med ordene, og skape en fortelling du ikke behøver på toppen i et litteraturkurs for å henge med i. Det er enkelt å lese Margits bøker, også Heksemesteren. De som ikke har så mye fantasi kommer nok til å oppleve at det finnes en viss stimulans av fantasien i hennes fortelling, de som er som jeg; Velsignet med rikelige mengder fantasi, kommer til å oppleve hvordan denne går av skaftet så man må skrive, tegne eller male selv for å bli kvitt energien det gir. Hennes penn er fantastisk, varm og levende uansett hva hun skriver.

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.