Min femte og siste dag byr jeg på «De hundrede fioliner» av Arnulf Øverland!
En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.
Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når engelen Sorg over jorden går !
Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval, du har hatt
til hundrede fioliner.
2 Comments