Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 9 Ildsverdet
Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 9 Ildsverdet

Jeg har lest heksemesteren bok ni– Ildsverdet, av Margit Sandemo

ildsverdetDette må vel være en av de bøkene jeg tenker «Men Margit da!» oftest tror jeg. Det er nok ikke så mange andre bøker i denne serien eller andre serier jeg har tenkt det så ofte som med denne, men det gjenstår vel å se ettersom jeg leser meg gjennom bøkene.

Begynnelsen er bra med reisen til Island, forberedelsene til det. Jeg liker at boken viser seg mer fra Taran sin side enn «de som alltid opplever noe» om dere henger med. Jeg innser fort at dette kommer til å være en bok mest om henne. Men så kommer Sigillion inn i bildet og jeg rister oppgitt på hodet.

Altså, vi snakker om en øgle i menneskekropp, som kan snakke eller kommunisere på et vis, intelligent, men mer dyr enn menneske. Som har levt i millioner av år uten å være udødelig? Det kommer jo frem at det er planter som ligger til gurnne for det. «Men Margit da!» Det var vel litt langsøkt? Madrager og Siliner, det er overhode ikke utenkelig at de eller deres like kan ha eksistert, tvert i mot er det svært sannsynlig, vi mennesker og primater er neppe de eneste dyr som har utviklet noen form av intelligens lik vår så det skulle være utrolig arrogant å tenke vi er den eneste linjen som eksisterte. Men å overleve millioner av år? Med planter? I en dvale uten plantene?

Nåvel. Om jeg ignorerer dette så blir jeg ganske så irritert av Margits uthevelse av hvor alene Sigillion er i verden. Konge av et utdødd folk, dobbelt opp og så videre. Jeg får nesten litt lyst til å si «jeg hørte deg første gangen».

Taran får ny hjelper. En så godt som engel som heter Uriel. Jeg rynker panna over at denne er så arrogant og lite hjelpsom mot Taran. Føles ikke riktig som at hjelpere av så høyt kaliber skulle ha en slik attityd og nå så langt i «rangordningen»? La gå, jeg bryr meg ikke med å bruke lang tid på det og irriterer meg faktisk mer over Taran som stiller seg så blottstilt og kaster seg uti all verdens idiotiske farer. Hva er det nå med Margit og hennes ville kvinner? 🙂 Tør jeg undre hvordan Margit var som barn kan jeg jo litt spøkefullt spørre meg selv, men det er jo selvklart bare en spøk, jeg tror nok Margit var en kjempefin datter for sine foreldre!

Nåvel. Hendelsene eksploderer her også. Grev Finkelborg stinker ordensbroder lange veier, jeg tror jeg ler meg ihjel hver gang jeg leser hvordan Taran sammenligner utstyret hans med en istapp. Men det er vel for alvor ingen av oss som tror han sender brev til familien? Og når denne Robert så beleilig dukker opp er det vel ingen som tror på hans uskyld?

Under hele greia Taran – Finkelborg – Uriel blir jeg rett ut forbanna når Uriel stikker av for å surmule og klage omtrent hele tiden. Hallo? Beskyttere gjør jo ikke slikt! De skal være ved ens side for å beskytte, selv om de nok kan bli litt usynlige og ikke følge med i private stunder men likevel?

Men riktig irritert blir jeg når Isfolket dukker opp. «Men Margit da!» Det skriker i hele meg om feil serie, vi er jo (litt desverre også) ferdig med isfolket i en annen serie? Det finnes ingenting i sagaen om isfolket som engang åpner en liten dørgløtt til at man kan passe dem inn i heksemesteren, ingenting i dialoger eller noe i Isfolkserien som tilsier at de har hatt noe gjestespill i en annen «serie». Det føles som Margit ikke riktig klarer å slippe taket i dem. Misforstå meg rett nå, jeg simpelthen elsker isfolket og syntes det var forferdelig å lese siste bok og innse at det blir ikke noe mer, men dette føltes veldig feil. «Men Margit da!»

Så blir det litt forelskelse og slikt. Det sier jeg ingenting på, hvem som helst skulle vel blitt forelsket i noe så fantastisk opphøyet som Uriel, men så kommer belønningen og.. «Men Margit da!»

Christa og Linde-Lou fikk ikke hverandre, så det lukter nødløsning lange veier her. Ville hun unngå en bad ending? Jeg vet ikke helt. Men jeg innrømmer det gladelig at jeg er ikke mindre romantisk enn at jeg sukker henført av glede likevel. I hemmelighet.

Boken etterlater meg med en litt flau smak i munnen på grunn av panneklaskene jeg får under veien, så jeg haster videre til neste bok.

Post a Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.