En jeg følger på twitter skrev følgende : «Tatt i betraktning hvor mange seriøst gode debutanter det finnes, er det tragisk at Aune Sand får så mye oppmerksomhet andre kunne trengt.»

Jeg må si meg helt enig. Nå vet jeg ikke om jeg selv kvalifiserer som god, men jeg håper en dag å få min sjanse. Og jeg ser så ofte at personer får en oppmersomhet bare fordi de allerede er kjent.

Den omtalte Aune Sand er en kunstner. Antagelig temmelig utskjelt fordi han våger å gå egne veier og fullføre sine drømmer. Og det sier jeg ingenting om. Vi har også bare møtt han gjennom det ansiktet han velger å presentere i Media, de fleste av oss. Meg inkludert. Jeg har aldri møtt Aune Sand, og kommer antagelig ikke til å gjøre det..

Og basert på hans ansikte i media, hans debutroman på erotiske romaner, samt hans forsøk på å undervise menn i sjekketriks som gir «garantert museplask» er jeg kvalm og skremt fra sans og samling, og håper desperat at menn generellt har nogenlunde intelligens i toppetasjen selv når de er kåte. Samt at jeg håper jeg aldri noensinne møter han. For maken til usmakelig dritt!

Og jeg blir skuffet over at slike «forfattere» og slike bøker får fortrede foran debutanter som ikke skriver en bok med fem metaforer og klisjeer i hver eneste setning? Jeg blir skuffet over å se hvordan deres publiseringer kaster skitt på kultur slik jeg ser det. Hvordan kan -jeg- engang ha sjans til å slå gjennom og bli publisert når slikt som dette presenteres og publiseres og kalles kultur? Dette er jo en bok som har slått ut jeg vet ikke hvor mange andre som garantert er mye bedre skribenter enn meg. Jeg var ikke imponert over Ari Behn sin bok «trist som faen», men den var i det minste en bok. Om enn noget mager.

La meg gi et eksempel:

Rompeballene hennes er så myke mot lårene mine og langt opp i oliventreet blir prinsen min kronet i hennes orgasme.
Det rister i hele grunn fjellet, sommeren er endelig her.
I mange netter dundret vi løs, vi badet i hverandres elskov.

Det er nesten lesbart den siste setningen der. Men det er ikke mye som var av de utdrag han har gitt på sin egen facebookside. Og nei, jeg nekter å linke, vil dere ha den siden får dere desverre gå til facebook og finne den sjøl, jeg vil ikke luse ned min blogg med hans linker. Det er ille nok å skrive av seg her.

Det kunne nesten vært underholdende når jeg fant henvisninger til en sjekkeskole han forsøkte seg med i fjor om det ikke er for at jeg allerede hadde begynt å bli dypt skuffet over realiteten at hans bok er publisert. (artiklene fant jeg på side2.no, det virker som selv VG og Dagbladet ikke har gitt plass til Aune enda) 

Jeg er skuffet og skremt. Er det slik litteratur som vinner over gode skribenter, som fivrelden?

På den andre siden er det jo litt egoboost når du innser at han er stor og kjent og skriver søppel, jeg er en ingenting og jeg skriver fantastisk i forhold til han 😉
Og la meg linke til en fjase-avis som utrykker det svært treffende: Språkbanken er helt tømt på metaforer.