Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 22 Demonen og jomfruen
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen

22demonenogjomfruenJeg husker litt vagt første gang jeg leste denne boken. På den tiden var jeg fanatisk plakatforelsket i Heike og slukte boka rått. Det gjør jeg ikke denne gangen, og det er desverre ikke særlig positivt for boka.

Heike har endelig kommet til Gråstensholm sogn, og oppdaget at alle gårdene er mer eller mindre uærlig stjålet ut av slekten. Ja kanskje foruten Lindealleen som har vært forpaktet bort lenge. Tarks datter er forsvunnet, og den første han møter på i sognet er en gammel husmann som kjente til Ulvhedin og gledesstrålende tar i mot Heike.

Ut fra begynnelsen av denne boka er det nesten så jeg legger den vekk umiddelbart. Side opp og side ned, avsnitt etter avsnitt, maler Margit så utrolig tjukt på med klisjeer om den utstøtte Heike, «Heike, døpt i skjødesløshet av en likegyldig far», «avlet i hat, født i forvilelse», «Heike, hvis skjebne var ensomhet», «Heike, utstøtt fra menneskenes verden». Kom igjen nå da Margit, dette er bare søppel! Snakk om å smøre smør på flesk? Det males og gnages i lignende avsnittsbegynnelser, jeg blir flatt ut kvalm! Det er en så elendig start på boka at jeg nesten legger den fra meg med en gang.

Nesten motvillig sleper jeg meg videre. Jeg synes innledningen av boka er helt forferdelig som sagt, men det lysner litt når han møter Eirik. I motsetning til hele resten av verden møter Eirik han med lykke. Hurra hurra, noen fra Isfolket er her igjen! Akkurat den lille delen av boka er ekstremt talende om hvor elsket Isfolket er i bygda… og hvor forferdelig det har blitt nå når de ikke er der.

Når vi får møte Vinga blir jeg fylt av motstridende følelser. Helt først synes jeg hun gir et trivelig inntrykk, hun er barnslig for hun var bare ungen når hun rømte til skogs, og har et tett bånd med geita si. Hun har klær som omtrent revner rundt hennes to år eldre kropp, og er folkesky som bare fyttefy. Skulle vel bare mangle når hun har gjemt seg for alt og alle, etter det vonde året hun hadde gått gjennom før hun rømte.

Selve dette med at Heike begynner å gjøre seg bemerket i hennes eksistens synes jeg er litt fint skrevet tross alt, hvordan han bevisst sender ut «signaler» så hun skal skjønne han er der, men at han hele tiden viser han mener godt, knyter eineris klart for henne, redder geita (og får mange plusspoeng i margen), og selve scenen der hun finner han. «Jeg er Heike Lind av Isfolket. Vil du ikke komme og sitte ved bålet?» Den ene setningen der hun slipper et langt sukk av lettelse sier alt!

I det store og det hele er jeg ikke spesielt imponert av denne boka. Den er temmelig dårlig skrevet synes jeg, enda mer breddefull av klisjeer enn det som er vanlig for Margit, personifiseringen hennes av dyr kan i blandt bli litt malplassert.. og hva er det nå med Margit og disse «nei vi kan umulig være sammen» kjærlighetshistorier? Hele suppa med Heike og Vinga, deres tiltrekkelser, hans behandling av henne som et uvitende barn som kommer til å kaste han til side for første og beste søte ansikt og at hun umulig kan føle noe sterkt er faktisk svært fornærmende. Og så var det disse ekstreme personlighetene igjen da. Sørensen kvinnebedører i samtlige detaljer, onde Snivel som bokstavlig talt beskrives som ei padde av utseende, Vinga selv faktisk. Etterhvert som boka går og Vinga viser seg frem begynner jeg å like henne like lite som jeg likte Villemo i begynnelsen. Heldigvis for Vinga tar det litt kortere tid før jeg venner meg til henne og liker henne. Det skjer alt i neste bok det.

Det er først når vi møter advokaten som hjelper dem mot Sørensen og Snivel i kampen om gården Elistrand at boken virkelig tar seg opp. Overfall, forfølgelser, Snivels desperasjon etter å holde saken unna rettsalen i det hele tatt… Selve rettsaken synes jeg vi snubler temmelig slurvete forbi, men rettspraksis på denne tidsperioden er kanskje ikke Margits sterkeste kort tror jeg nok. Jeg synes likevel det kunne blitt strukket ut mer, vi kunne hørt litt mer om de såkalte vitneforklaringene og så videre. Men det er nå greit nok. Men hva er det jeg hører? Etter Tengels beklagelse at ånder ikke kan gjøre noe fysisk på kirkegården i boken Ravnens Vinger kan brått Ulvhedin flytte lysestaker for å bevise at de er der! Men kjære vene da? Siden når kan åndene berøre noe fysisk likevel? Om Ulvhedin kan flytte lysestaker burde Tengel og Sol kunnet flytte en slå i tidligere bok!

Det er desverre en av de dårligere bøkene i serien i mine øyne. At den først tar seg opp i den siste fjerdedelen er ikke et pluss. I tillegg slutter boka ekstremt brått, som om den er klippet av, og jeg liker ikke slike avslutninger. Ingenting om hvorvidt de finner frem og får gården, foruten et hint fra en ånd som ser inn i fremtiden, ingenting i det hele tatt og det gjør begynnelsen av neste bok temmelig abrupt i mine øyne. Jeg har i alle fall lykkes å slite meg gjennom den, den var en nødvendig bok, ikke en fyllnadsbok men den føles som en fyllnadsbok tross alt. Nei, definitivt ikke Margits sterkeste bok.

Post a Comment