Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 34 Kvinnen på stranden
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden

34kvinnenpastrandenNå får vi en historiebok. Ikke historiebok som i at Margit lekser opp hva hun kan om kongerekker, men som i at André bestemmer seg for å prøve å nøste opp i Petra Olsdatters historie for å finne ut om det dødfødte barnet faktisk var den generasjonens rammede og hvem som i så fall tilhørte Isfolket av barnefaren og Petra selv!

Jeg synes starten på boken er ganske fin. André og Sander slår sammen sine sparepenger og kjøper en bil. Isfolket eier altså nå hele to biler, og er altså nærmest styrtrike! Med bilen stikker André avgårde for å spore opp hva som har skjedd. Jeg liker det jeg leser så langt, om en ungutt i kontrollerte former for «vill og gal» som farter avgårde med bilen som sikkert kjører i svimlende 30 kilometer i timen eller noe slikt.

Nette fatter jeg umiddelbart sympati for, selv om det nok er fordi jeg vet hva som skal komme. Jeg husker henne godt.

Men hjelpe meg, her ramla en nødløsning inn! Dette hørte vi ikke et knyst om i forrige bok! Brått dukker lille Petras eiendeler opp i Isfolkets samling, så Benedikte sender det til André på hotellet hans. Der står det i et brev fra Vanja at slektningene kranglet så busta føyk over de små eiendelene Petra hadde så hun regelrett stjal dem?! Hva i alle dager er dette for noe tull?? Helt utpisk Isfolket for det første, og når var det dette skulle skjedd i løpet av boka egentlig? Det finnes ingen plass i fortellingen i bok 33 som skulle gi noe plass for sånt tøys fra Vanja. Det stinker nødløsning for å kunne forklare hvordan man kom over manuset fra en mormor.

En annen ting er at jeg irriterer meg voldsomt over når André leser manuset. Vi avbrytes støtt og stadig av at han har en og annen refleksjon som ikke tilfører oss noe som helst annet enn irritasjon over at vi stoppes i lesingen av manuset. De fleste refleksjonene er bare tull, og fører ikke til noe som helst av leseglede for meg. Hadde det enda vært en «André stoppet og kjente han ble kald. Han forsto umiddelbart hva dette betydde» eller noe sånt men neida, mesteparten er «han kunne ikke se sammenhengen enda» eller sånt fjas som ikke gir noe som helst. Hva er meningen med disse ustanselige avbruddene? Hold kjeft og les i stedet til du har noe vettig å komme med! En annen ting jeg reagerer på er at sagnet André leser om ikke tar slutt når Havgrim skilles fra sine følgesledsagere. I sagnet får vi likevel vite hva som hendte med Diderik og Herr Natan! Hvordan i all verden kan de som gjenfortalte sagnet vite om det? Jeg kjøper ikke forklaringen om Havgrim som har hatt en visjon av det. Han var ikke rammet, heller ikke utvalgt.

Vi får også høre at medaljongen inneholder en bit av alrunen, en medaljong anskaffet etter ChristerHavgrim.. Det pekes til at Arv Grip må ha gitt rotbiten til begge sine barn. Hvordan skal han ha fått til det? Og hvor er Gunillas rotbit da? Den hørte vi ingenting om! Når han fikk barn og hadde tilgang på å gi noe som helst var jo Alrunen nede i Slovenia. Da må denne rotbiten ha eksistert en stund før Sølve fikk den. Nødløsning nok en gang for å «bevise» at Mali tilhører isfolket. Jeg synes nå historien i seg selv er nok beviser med tanke på andre slektstilhørigheter som ikke har basert seg på sterke beviser (ref Ulvhedin). Her får vi ganske direkte beskjed om hvordan det står til med slektskap, med Ulvhedin får man navnet på hans mor og vet bare umiddelbart hvilken isfolksætling som er hans far. Rett nok en korrekt gjettning i Ulvhedins tilfelle, men like fullt en gjettning.

Men alt dette satt til side vil jeg si at boken er en av de bedre bøkene i sagaen. Den er underholdende og spennende, selv om sagnet i et sagn i et sagn blir litt klumpete gjennomført, og leserytmen forstyrres av unødvendige og relativt inneholdsløse refleksjoner.  Jeg liker godt historien om Vargaby, og selv om historien ikke skrives som typisk sagn eller legende får man forklaringen til slutt i selve historien, at den er nedfortalt fra de som opplevde det til sine barn, og til barnebarn.

Jeg liker svært godt personlighetene her. Selvklart noen stereotyper (den håpefulle ordfører 2 be feks og Egil) men jeg synes Nette, Andé og Mali er friske personligheter. Jeg liker Mali helt umiddelbart, Nette vokser på meg og André virker som den type mann jeg nok hadde blitt småsvermerisk over selv om jeg hadde møtt ham. Det jeg liker ekstra godt er at fortellingen ikke slipper Nette umiddelbart så fort André reiser hjem. Vi leser om en sønderknust eldre kvinne som vurderer selvmort, men samtidig finner unnskyldninger for å utsette det en dag til. Imre har nok noe med den saken å gjøre, de har nok gitt henne kraft å holde ut bare litt til, helt til det går lettere. Jeg blir svært glad for at vi får følge henne gjennom kjærlighetssorgen, og hvordan hun finner lykke med Alfred i etterkanten.

Boken er proppfull av handling, det er mye som skjer, og vi nøster opp i Christer Grips slektsledd nedover. Kun ett individ er på villspor men utover det har man nå ganske god oversikt på slektslinjen etter Arv.

Boken er en slik bok jeg har problemer med å legge fra meg, jeg bare må vite mer, må lese resten, og det tross at jeg har lest den ganske så mange ganger nå, jeg vet jo hva som skjer. Det hjelper ikke, jeg dras (svært villig får jeg tillegge) videre til boken er strekklest rett og slett.

Nå videre til neste bok.

Post a Comment