Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst Et designermareritt Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 14 Den siste ridder Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 12 Feber i blodet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 11 Blodhevn Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 10 Vinterstorm Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 9 Den ensomme Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 8 Bøddelens datter Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 7 Spøkelsesslottet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 6 Den onde arven Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 5 Dødssynden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 4 Lengsel Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 3 Avgrunnen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 2 Heksejakten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 1 Trollbundet Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 15 Inn i det ukjente Rita reflekerer over Heksemesteren – Bok 14 Frostens datter Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 13 Klosteret i tårenes dal Små (eller ganske store) gaver Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 12 Sagn om glemte riker Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 11 Skammens hus Nina som forfilm! Never give up – Never surrender. <3 Den store bibliotek-sorgen Automatskrift Beskyttet: Nona Beskyttet: Kristin På andra sidan växer gräset – Av Petra Sandberg Torstensson I dag kom den! For den oppmerksomme som har merket seg.. Når det er marsvær i April.. Et brilleetui kan brukes til så mye Jeg har den beste kjæresten del 2 Til og med katter kan finne på å lese innimellom! Og vi er oppe! Den vakre kunsten å skrive for hånd Jeg gleder meg slik! Jeg har den beste kjæresten!! Kalligrafi og fyllepenner.. Vel.. 11 ting du (kanskje) ikke visste om Harry Potter? Dagens Selv-gave Jeg har gjort det!

Bokanmeldelser

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset

I 1928 vant Sigrid Undset nobels litteraturpris for triologien Kristin Lavransdatter. Og hvem er vel jeg som våger meg på å synes noe om et sånt skaperverk?

Sigrid Undset regnes som en av våre store forfattere. Foruten en nobelspris (som alene virkelig er noe å skryte av) mottok hun utnevnelse som ridder av første klasse av St. Olavs Orden, storkorset av St. Olavs Orden (og ble første kvinne som mottok dette dessuten), ble utnevnt ridder av den Islandske falkeorden, fikk Kong Christians X’s frihetsmedalje, og mottog pavelige utmerkelsen  Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. Om ikke dette er nok til å ta pusten fra de fleste blir jeg temmelig overrasket.

Boken er i tre deler, ofte som tre separate bøker, men like gjerne som en stor bok. Første er Kransen, andre er Husfrue, tredje er Korset.
Alle tre deler omhandler ulike deler av Kristins liv. Første del møter vi Kristin først som en liten mø som senere vokser opp og loves til Simon, hun møter Erlend, trumfer gjennom sin vilje å bryte håndfestingen med Simon og giftes omsider med Erlend.
Andre del er hun husfrue på Husaby og mor. Hun føder ham 8 sønner, men kives med ham, begge har sterk vilje, sterke ønsker, og hverdagslivet ble slett ikke slik noen av dem så det for seg. Mange er stridighetene dem mellom, mange problemer har de å hanskes med. Graviditetene tar hårdt på Kristin, og hun er ofte sengeliggende lenge etter fødslene.
Del tre omhandler mye av Kristins frykt for framtiden til sine barn. Hun kives med sin mann, og får virkelig smake på etterdrikken av sine svært stridige handlinger som nå virkelig straffer seg. Kristin nyter ikke så godt av respekt fra bøndene i dalen slik hennes far gjorde, hennes egen søster legger henne for hat for hennes handlinger og det er alltid splid mellom henne og Erlend. Hun blir enke i ung alder, overlater gården til den eneste sønnen som har anlag som bonde og går i kloster. Kristin dør siden i svartedauden i klosteret.

Hele boken er gjennomsyret av hvordan livet så ut i middelalderen. Hennes beskrivelser av livet i norden under middelalderen, under styret til Håkon den 5 Magnusson og deretter dattersønnen Magnus Eriksson, var så eksakt og omfattende at boken sammen med tobindsromanen Olav Andunssøn resulterte i Nobels Litteraturpris «…Spesielt for hennes mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Jeg vil dermed i all naivitet tro at hun kunne like gjerne tatt en tidsreise og betraktet Kristins liv for så å gjenfortelle det. Hun gjengir så eksakt hvordan gårdsliv var for bedremanns barn, ridderslivet noe mindre detaljert, hvordan religionen og overtroen gjennomsyret alt i folkets liv, hvordan man spiste, levde, alt om fastetider og bryllupsskikker, ja alt, at jeg føler jeg også kjenner middelalderen nå.

Språket er omstendig. Jeg leste ikke noen modernisert utgave, selv om den kanskje skulle gå raskere å lese. Jeg vil faktisk ikke, boken er jo ikke skrevet slik. Det skulle kanskje være passende å presentere Kristin Lavransdatter i modernisert språk til yngre lesere, men jeg vil holde på den «gamle». Dermed er språket sterkt og gammelmodig, og det tar tid å lese. Undset var tross alt født i Danmark og vokste opp i Norge, hun døde i 1949 og var født i 1882, det hører jo med at hun snakket og skrev et noe annerledes norsk mot hva jeg gjør for eksempel. Men det passer. Det skulle virkelig ikke passet inn i fortellingen og stemningen om Kristin skulle ropt «Erlend, jeg trur du er gæærn!!!» i dialogene for eksempel.

Uten å være noen språklig ekspert på det norske skrevne språk under 1920-1922 da bøkene kom ut våger jeg å gjette at det ikke forekommer enorme grammatiske eller språklige feil, gjentagelser eller andre svakheter fra forfatteren her. I det minste kunne ikke jeg legge merke til noe slikt selv. Leseflyten er bra, og temmelig uforstyrret hele veien.

Religionen gjennomsyrer alt i boken. Alt kobles til synd og syndsforlatelse, messer, faste og bot. All synd skal veltes og eltes i hjernen på Kristin – det er henne vi følger tross alt – og hun skal gå pilgrimsferd for sin synd å ikke gå til brudesengen jomfru og dessuten med barn under beltet. På samme tid som hennes gudfryktighet plager henne til dødsangst og angst for sin og sitt barns sjel viser hun en steil og stridig personlighet som får henne til å konstant knives med Erlend. Jeg grøsser litt ved tanken om jeg skulle levd under slike forhold, der gammel overtro fortsatt henger igjen og religionen styrer omtrent alt dag og natt.

På en måte virker livet så mye enklere på den tiden. Gårdens drift er gjeldende for alt, så og høste i tid så man har mat gjennom vinteren. Og likevel så utrolig omstendig og komplisert fordi man skal varve dette med troen og alle krav fra kirken om messer og faste. Undset beskriver dette svært levende og grundig.

Alt i alt skaper Undset et vakkert verk her synes jeg. Jeg satte ikke pris på Kristin Lavransdatter første gang vi ble tvunget å lese første boken i skolen som oppgave, men slik jeg har gjort med flere andre verk har jeg vendt tilbake i noe mer moden alder og jeg har lært meg å sette pris på boken. Jeg har ikke lest noe annet av Undset og kan dermed ikke sammenligne denne med andre bøker, men jeg liker boken godt. Den er filmatisert ved noen anledninger, også her er det lagt mye resurser på å gjenskape alt fra boken.

Jeg liker boken. Det er mye jeg panneklasker over, men det har ingenting med forfatterens prestasjoner å gjøre. Det er Kristins stivsinn der hun nekter å bøye seg, nekter å prøve å møte Erlend, nekter å være en god hustru slik normene på den tiden sier en hustru skal være. Og da må man vel si at Undset har lykkes å fange meg inn i fortellingen når jeg ergrer meg over hovedpersonens handlinger? Kristin graver sin egen grav. Hun skaper til stor del sine egne problemer. At hennes rykte får en flekk av Beintein sine handlinger var hun relativt uskyldig til. Ja, hun snek seg ut om kvelden alene for å by sin barndomsvenn Arne farvel, og stilte seg lagom til hugg når Beintein kom full gjennom skogen, men hun var likevel ikke skyld i at han utnyttet anledningen. Men etter dette skaper hun selv sine egne problemer, og legger på andre å gjemme dem. Hun skylder på andre, hevner seg på Erlend for saker hun har vært med på å gjøre selv, og bærer nag i tusen år. I perioder av klarsyn ser hun sine egne feil, men hun evner åpenbart ikke å endre dem før hun mister Erlend og blir enke. Og alt dette får Undset meg til å se og tenke, til å dra konklusjoner.

Under denne tidsperioden som Undset sine bøker kom ut var listen for kvinnelige karakterer allerede lagt. Ragnhild Jølsen skrev bøker mellom 1903 og 1908, bøker fulle av svært sterke kvinner, kvinner med egne meninger, kvinner som gikk mot normene, kvinner som handlet med kraft og vilje og ikke dånte rundt som småfrøkner gjerne gjorde i denne tiden. Dette må ha farget Undset i sin beskrivelse av Kristin og frigjort henne til å skape Kristin som en viljesterk ung kvinne som trosser familie og bygd, og tramper ned konvensjoner, normer og religion for å få sin vilje. Jeg kan virkelig ikke se det på noen annen måte. Og jeg frydes litt ved den friheten som Kristin representerer.

Avslutningen på boken er forferdelig. Svartedauden kommer, river med seg halve Norge. Kristin blir selvklart ikke spart, hun er en halvgammel kone på kanskje 40-50 år når svartedauden herjer, og hun har dessuten tatt nonneløftet rett før og forplikter seg til å se til menneskers helse.. og sjel. Hun pleier de syke og begraver de døde, sliter og står i, og er utsatt for smitte overalt. Første gang jeg leste bøkene ble jeg overrasket over å lese om tre ulike versjoner av pesten. Jeg hadde for meg at det bare var en sykdom, byllepesten med svartnende byller, men her beskrives tre. Pesten ble alle forårsaket av samme bakterie men gav seg utslag i tre former pest: byllepesten som gav den sin sykdom, lungepesten (som drepte Kristin), og det vi kaller septikemisk pest der selve blodet angripes. Byllepesten hadde man gode sjanser å overleve fra, mens både lungepesten og septikemiske pesten drepte 100% av sine offer, den første innen et par tre dager og den andre i løpet av timer. Kristin ble altså angrepet i lungene og døde raskt, utslitt som hun alt var etter å ha pleiet syke og døde dag og natt i ukevis.

Sluttkampen er rivende. Jeg rives så med i kampen mot pesten, kan virkelig ta og føle på skrekken og panikken, jeg har forståelse for desperasjonen som drev folk ut i det som var kalt synd under den tiden. Skal man dø kan man jo like gjerne leve livet de dagene man har, ikke sant? Jeg tar meg i å tenke, hvordan skulle jeg klart meg? Hvordan hadde jeg reagert om en pest som svartedauden skulle angrepet? Og hvorfor får vi ikke høre om hvor mange av Kristins barn som ble rammet? Svaret er enkelt: Vi får ikke vite fordi Kristin selv ikke vet. Forfatteren har aldri i alle tre bøkene hatt noe «fugleperspektiv» der hun har beskrevet handlinger et annet sted i form av «Kristin visste ikke at…». Hun har hele tiden beskrevet kun det Kristin kjenner til fra hennes egne opplevelser eller bud hun får. Jeg tviler på at man sendte løpere for å fortelle nyheter om svartedauden helt umiddelbart. Slik var det jo på denne tiden. Ingen internet eller brevtjenester, her var det bud som ble sendt. Selvklart sendte de brev, men da var det noen som red avgårde med det for å overlevere det selv.

Hvordan oppsummerer man en nobelsvinner i grunn? Jeg tror det eneste jeg kan si er.. jeg forstår hvorfor hun vant denne nobelsprisen for denne og Olav Andunssøn.

 

Post a Comment