Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset

I 1928 vant Sigrid Undset nobels litteraturpris for triologien Kristin Lavransdatter. Og hvem er vel jeg som våger meg på å synes noe om et sånt skaperverk?

Sigrid Undset regnes som en av våre store forfattere. Foruten en nobelspris (som alene virkelig er noe å skryte av) mottok hun utnevnelse som ridder av første klasse av St. Olavs Orden, storkorset av St. Olavs Orden (og ble første kvinne som mottok dette dessuten), ble utnevnt ridder av den Islandske falkeorden, fikk Kong Christians X’s frihetsmedalje, og mottog pavelige utmerkelsen  Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. Om ikke dette er nok til å ta pusten fra de fleste blir jeg temmelig overrasket.

Boken er i tre deler, ofte som tre separate bøker, men like gjerne som en stor bok. Første er Kransen, andre er Husfrue, tredje er Korset.
Alle tre deler omhandler ulike deler av Kristins liv. Første del møter vi Kristin først som en liten mø som senere vokser opp og loves til Simon, hun møter Erlend, trumfer gjennom sin vilje å bryte håndfestingen med Simon og giftes omsider med Erlend.
Andre del er hun husfrue på Husaby og mor. Hun føder ham 8 sønner, men kives med ham, begge har sterk vilje, sterke ønsker, og hverdagslivet ble slett ikke slik noen av dem så det for seg. Mange er stridighetene dem mellom, mange problemer har de å hanskes med. Graviditetene tar hårdt på Kristin, og hun er ofte sengeliggende lenge etter fødslene.
Del tre omhandler mye av Kristins frykt for framtiden til sine barn. Hun kives med sin mann, og får virkelig smake på etterdrikken av sine svært stridige handlinger som nå virkelig straffer seg. Kristin nyter ikke så godt av respekt fra bøndene i dalen slik hennes far gjorde, hennes egen søster legger henne for hat for hennes handlinger og det er alltid splid mellom henne og Erlend. Hun blir enke i ung alder, overlater gården til den eneste sønnen som har anlag som bonde og går i kloster. Kristin dør siden i svartedauden i klosteret.

Hele boken er gjennomsyret av hvordan livet så ut i middelalderen. Hennes beskrivelser av livet i norden under middelalderen, under styret til Håkon den 5 Magnusson og deretter dattersønnen Magnus Eriksson, var så eksakt og omfattende at boken sammen med tobindsromanen Olav Andunssøn resulterte i Nobels Litteraturpris «…Spesielt for hennes mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Jeg vil dermed i all naivitet tro at hun kunne like gjerne tatt en tidsreise og betraktet Kristins liv for så å gjenfortelle det. Hun gjengir så eksakt hvordan gårdsliv var for bedremanns barn, ridderslivet noe mindre detaljert, hvordan religionen og overtroen gjennomsyret alt i folkets liv, hvordan man spiste, levde, alt om fastetider og bryllupsskikker, ja alt, at jeg føler jeg også kjenner middelalderen nå.

Språket er omstendig. Jeg leste ikke noen modernisert utgave, selv om den kanskje skulle gå raskere å lese. Jeg vil faktisk ikke, boken er jo ikke skrevet slik. Det skulle kanskje være passende å presentere Kristin Lavransdatter i modernisert språk til yngre lesere, men jeg vil holde på den «gamle». Dermed er språket sterkt og gammelmodig, og det tar tid å lese. Undset var tross alt født i Danmark og vokste opp i Norge, hun døde i 1949 og var født i 1882, det hører jo med at hun snakket og skrev et noe annerledes norsk mot hva jeg gjør for eksempel. Men det passer. Det skulle virkelig ikke passet inn i fortellingen og stemningen om Kristin skulle ropt «Erlend, jeg trur du er gæærn!!!» i dialogene for eksempel.

Uten å være noen språklig ekspert på det norske skrevne språk under 1920-1922 da bøkene kom ut våger jeg å gjette at det ikke forekommer enorme grammatiske eller språklige feil, gjentagelser eller andre svakheter fra forfatteren her. I det minste kunne ikke jeg legge merke til noe slikt selv. Leseflyten er bra, og temmelig uforstyrret hele veien.

Religionen gjennomsyrer alt i boken. Alt kobles til synd og syndsforlatelse, messer, faste og bot. All synd skal veltes og eltes i hjernen på Kristin – det er henne vi følger tross alt – og hun skal gå pilgrimsferd for sin synd å ikke gå til brudesengen jomfru og dessuten med barn under beltet. På samme tid som hennes gudfryktighet plager henne til dødsangst og angst for sin og sitt barns sjel viser hun en steil og stridig personlighet som får henne til å konstant knives med Erlend. Jeg grøsser litt ved tanken om jeg skulle levd under slike forhold, der gammel overtro fortsatt henger igjen og religionen styrer omtrent alt dag og natt.

På en måte virker livet så mye enklere på den tiden. Gårdens drift er gjeldende for alt, så og høste i tid så man har mat gjennom vinteren. Og likevel så utrolig omstendig og komplisert fordi man skal varve dette med troen og alle krav fra kirken om messer og faste. Undset beskriver dette svært levende og grundig.

Alt i alt skaper Undset et vakkert verk her synes jeg. Jeg satte ikke pris på Kristin Lavransdatter første gang vi ble tvunget å lese første boken i skolen som oppgave, men slik jeg har gjort med flere andre verk har jeg vendt tilbake i noe mer moden alder og jeg har lært meg å sette pris på boken. Jeg har ikke lest noe annet av Undset og kan dermed ikke sammenligne denne med andre bøker, men jeg liker boken godt. Den er filmatisert ved noen anledninger, også her er det lagt mye resurser på å gjenskape alt fra boken.

Jeg liker boken. Det er mye jeg panneklasker over, men det har ingenting med forfatterens prestasjoner å gjøre. Det er Kristins stivsinn der hun nekter å bøye seg, nekter å prøve å møte Erlend, nekter å være en god hustru slik normene på den tiden sier en hustru skal være. Og da må man vel si at Undset har lykkes å fange meg inn i fortellingen når jeg ergrer meg over hovedpersonens handlinger? Kristin graver sin egen grav. Hun skaper til stor del sine egne problemer. At hennes rykte får en flekk av Beintein sine handlinger var hun relativt uskyldig til. Ja, hun snek seg ut om kvelden alene for å by sin barndomsvenn Arne farvel, og stilte seg lagom til hugg når Beintein kom full gjennom skogen, men hun var likevel ikke skyld i at han utnyttet anledningen. Men etter dette skaper hun selv sine egne problemer, og legger på andre å gjemme dem. Hun skylder på andre, hevner seg på Erlend for saker hun har vært med på å gjøre selv, og bærer nag i tusen år. I perioder av klarsyn ser hun sine egne feil, men hun evner åpenbart ikke å endre dem før hun mister Erlend og blir enke. Og alt dette får Undset meg til å se og tenke, til å dra konklusjoner.

Under denne tidsperioden som Undset sine bøker kom ut var listen for kvinnelige karakterer allerede lagt. Ragnhild Jølsen skrev bøker mellom 1903 og 1908, bøker fulle av svært sterke kvinner, kvinner med egne meninger, kvinner som gikk mot normene, kvinner som handlet med kraft og vilje og ikke dånte rundt som småfrøkner gjerne gjorde i denne tiden. Dette må ha farget Undset i sin beskrivelse av Kristin og frigjort henne til å skape Kristin som en viljesterk ung kvinne som trosser familie og bygd, og tramper ned konvensjoner, normer og religion for å få sin vilje. Jeg kan virkelig ikke se det på noen annen måte. Og jeg frydes litt ved den friheten som Kristin representerer.

Avslutningen på boken er forferdelig. Svartedauden kommer, river med seg halve Norge. Kristin blir selvklart ikke spart, hun er en halvgammel kone på kanskje 40-50 år når svartedauden herjer, og hun har dessuten tatt nonneløftet rett før og forplikter seg til å se til menneskers helse.. og sjel. Hun pleier de syke og begraver de døde, sliter og står i, og er utsatt for smitte overalt. Første gang jeg leste bøkene ble jeg overrasket over å lese om tre ulike versjoner av pesten. Jeg hadde for meg at det bare var en sykdom, byllepesten med svartnende byller, men her beskrives tre. Pesten ble alle forårsaket av samme bakterie men gav seg utslag i tre former pest: byllepesten som gav den sin sykdom, lungepesten (som drepte Kristin), og det vi kaller septikemisk pest der selve blodet angripes. Byllepesten hadde man gode sjanser å overleve fra, mens både lungepesten og septikemiske pesten drepte 100% av sine offer, den første innen et par tre dager og den andre i løpet av timer. Kristin ble altså angrepet i lungene og døde raskt, utslitt som hun alt var etter å ha pleiet syke og døde dag og natt i ukevis.

Sluttkampen er rivende. Jeg rives så med i kampen mot pesten, kan virkelig ta og føle på skrekken og panikken, jeg har forståelse for desperasjonen som drev folk ut i det som var kalt synd under den tiden. Skal man dø kan man jo like gjerne leve livet de dagene man har, ikke sant? Jeg tar meg i å tenke, hvordan skulle jeg klart meg? Hvordan hadde jeg reagert om en pest som svartedauden skulle angrepet? Og hvorfor får vi ikke høre om hvor mange av Kristins barn som ble rammet? Svaret er enkelt: Vi får ikke vite fordi Kristin selv ikke vet. Forfatteren har aldri i alle tre bøkene hatt noe «fugleperspektiv» der hun har beskrevet handlinger et annet sted i form av «Kristin visste ikke at…». Hun har hele tiden beskrevet kun det Kristin kjenner til fra hennes egne opplevelser eller bud hun får. Jeg tviler på at man sendte løpere for å fortelle nyheter om svartedauden helt umiddelbart. Slik var det jo på denne tiden. Ingen internet eller brevtjenester, her var det bud som ble sendt. Selvklart sendte de brev, men da var det noen som red avgårde med det for å overlevere det selv.

Hvordan oppsummerer man en nobelsvinner i grunn? Jeg tror det eneste jeg kan si er.. jeg forstår hvorfor hun vant denne nobelsprisen for denne og Olav Andunssøn.

 

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.