Det er en sak å skrive en fantasy-bok. Om det som foreligger ikke passer inn i historien kan du endre det og skape din egen verden. Du er ikke bundet til historie fra virkeligheten, geografiske hinder, og ikke engang hindret av fysikkens lover i fantasy-verden. Det finnes ingen hinder i Nonas verden, kun begrensning i min egen fantasi og evne til å gjennomføre i tekst det jeg ser for meg i mitt hode.
Da er det noe helt annet med Kristin.
Kristin er en fiktiv skikkelse, fra en fiktiv familie med en fiktiv livsskjebne. Men alt dette foregår her i vårt eget eksisterende land, i vår eksisterende og veldokumenterte historie, på plasser der det finnes folk, der slektshistorier er veldokumentert og der visse lover og regler rett og slett ikke kan glemmes, omgås eller omskrives. Dette betyr at jeg må gjøre ganske grundig arbeide i bakgrunnen tross alt.
Å plassere Kristin i Norge gjør at det er noe enklere for meg å få tak i informasjon. Tidsmessig snakker vi 1953 hvilket gjør at det både finnes folk som var voksne på den tiden fortsatt i live, barn født rundt etterkrigstiden som fortsatt lever i dag, og om jeg skulle nevne spesielle familienavn vet «alle» hvem de var og er. Mange drev med gårdsdrift og husker godt hvordan det var. Jeg kan ikke bare ta utgangspunkt i hvordan ting er nå, jeg må undersøke hvordan det faktisk var da.
Bare ta et eksempel på Gaute som er en av de voksne hovedpersonene. Jeg har diskutert historien litt med min tidligere stefar, og han kom med spørsmålet, «hva gjorde Gaute under krigen da?» Han minnet meg på tjenesteplikten for gutter.
Han stilte spørsmålstegn ved sykkelveien til Anne. Var det realistisk å sykle? Hadde engang Anne en sykkel i en tid der det ikke var hverdagseiendel men en «billig bil»? Men disse to veiene da, de fantes neppe da! Hun kanskje måtte sykle omvei et enormt stykke om du plasserer gården der, har du tenkt på det?
Alle disse spørsmålene har trigget meg til tre dager i strekk med research. Jeg har gravet frem kart fra 1930 over området jeg ser for meg der de bor, og oppdaget at joda, begge disse to veiene var der alt da, så det var realistisk. Jeg har undersøkt arbeide, Anne jobbet opprinnelig med å vaske toaletter på fengsel. Stefar minnet meg på at det er en oppgave som legges på fangene så da måtte jeg endre hennes jobb for at det skulle være realistisk. Jeg fikk forslag om vaskeriet på hotellet, og jeg vet at hotellet lå der i byen også den gangen så det er også realistisk.
Min stefar har alltid samlet på Hvem Hva Hvor, og har komplett samling fra 1937. Jeg har dermed sittet med bøkene mellom 1945 og frem til 1954 for å ta med meg informasjon jeg kanskje ikke nødvendigvis finner på nett, fordi jeg ikke tenker på disse hendelsene og dermed søker dem opp. Vi har snakket om bygdekinoer, vi har snakket om radioapparater, tv, skolegang, matvaner, leveforhold, boliger, priser på leie, priser på mat, priser på stoffer, klær, rasjoneringer og når de sluttet, en gjennomsnittlig årslønn for en arbeider og så videre.
Jeg har gravet i kart for å finne om veiene gikk der da og, for å finne en god plassering geografisk på en større gård som kanskje kunne tenkes å ligge der i virkeligheten også (selv om jeg kanske må gi den et annet navn i historien vil jeg bruke en ekte eksisterende større gård som «knagg» å henge historien på i mitt hode), og jeg har funnet realistisk gård det kanskje kunne vært, samt etternavn som jeg har neglisjert å gi både Anne og Gaute.
Jeg har med andre ord sittet i 3 dager og endevendt bøker, internet og gravet frem informasjon som kan være nyttig å ta med seg. Jeg har ført notater, slettet noen deler fra historien, utbrodert bakgrunnshistorien og endevendt meg selv for å få så mye korrekt fakta som råd er. Stefar ringte til og med opp en kusine som har bodd i området jeg har plassert de som barn, og hennes besteforeldre hadde husmannsplass i området. Jeg fikk mye fin informasjon der!
Innimellom er arbeidet bak teksten nesten viktigere enn arbeidet med teksten selv. Og jeg lærer enormt av å arbeide med Kristin. Mye som jeg tar for gitt i dag var ikke realitet da. Det var ikke vanlig med varmtvannsbereder ute på bygdene fortalte stefar. Det var relativt vanlig at fjøsene hadde innlagt vann men kanskje ikke hovedbygninga. Det var gjerne fjøset som fikk innlagt vann først da det var der det forsvant mange timer arbeide for å skaffe vann. I det minste her i området.
For meg er det utrolig viktig at jeg har så lite faktafeil jeg bare kan bak Kristin. Det ville være utrolig kjedelig dersom Kristin blir utgitt roman en gang i fremtiden, og så senkes hun på at jeg har veldige slurvefeil som gjør historien totalt urealistisk. Som TVaparat i 1950, når den aller første prøvesendingen ikke skjedde før 12 januar 1954, og det ikke var før på 60tallet folk flest skaffet TV utenfor Østlandet og Oslo. For eksempel. Det skal ikke være slike ting de feller Kristin på.