Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Skrivekløe / Kezan og Prinsen
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Skrivekløe, Småprat

Kezan og Prinsen

De av dere som har fulgt meg og min progress innen skriving kanskje drar kjensel på dette. Jeg har alltid kalt denne berettelsen for min «slagghistorie», en riktig hestenerd-historie fra mine tenår der jeg fabulerte om å eie drømmehesten og var helt oppe i tanken på å eie en hest. 

Fattige som både jeg og Lita var på den tiden ble det med dagdrømmer, og jeg fabulerte i hop en skikkelig penny-skrøne der jeg og Lita var hovedpersoner i min dagdrøm, jeg satte ord på dagdrømmen og fabulerte stor arv, alle penger man behøvde, en gård som ramla ut av ingenting, hester som regna fra himmelen og fantastiske opplevelser helt verdig ei Penny-bok. Selvklart var teksten helt horribel, uslepet og totalt forferdelig skrevet, men for meg og Lita var det ren underholdning og tenkt for oss selv. 

Som voksen har jeg delt tekstene med en og annen utvalgt venn etter å ha sagt klart i fra «det er bare søppel sånn at du vet.. men jeg har hatt det moro!». For søppel er det. Rett og slett u-utgivelig sett gjennom mine såvidt merkbart mer voksne øyne. Men jeg kniser enda når jeg leser den. 

Når jeg tenker tilbake på den tiden der tastaturet jamret seg under fingrene mine fordi jeg skrev og skrev lurer jeg ofte på hvordan jeg fant orken å sitte i timevis bara for å knappe på taster. I dag kjenner jeg det i nakke og rygg etter kort stund, men det har kanskje mer å gjøre med stolen jeg har nå enn at min iver ikke er like stor?

Hvor vil jeg egentlig med denne bloggen da? Jeg tror det jeg vil si er at det er ok å skrive søppel for ren egen-underholdning. All tekst man produserer kan lære deg noe, all tekst er en øvelse, en bearbeidelse. Du må ikke sikte på å skape førsteklasses tekst med alle bokstaver du fører ned på papiret. Noen ganger skaper man diamanter. Andre ganger skaper man bare treull for å pakke inn kunstverkene i. Og noen ganger skaper man ikke engang det. Like fullt er all tekst like verdifull på ett eller annet vis; Enten fordi det blir en fantastisk skapelse som alle skulle elske, eller det har en ren afeksjonsverdi for noen få utvalgte som man kan knise og flire over i harmoni med realiteten at dette er egentlig flatt ut søppel.. men akk så morsom søppel. 

Selvklart, om jeg virkelig la den vilja til kan jeg nok forme fortellingen om Kezan og Prinsen til noe som er vettig og brukandes. Likevel tror jeg ikke det er så mange utenfor en penny-klubb som skulle hatt interessen av å lese om to gale tenåringsjenter som kjøper seg fantastiske hester og lever et herlig liv som hestegale jenter uten et liv ved siden av. Om jeg skal legge massive mengder tid og energi på noe i dag burde det være noe jeg faktisk kan ha et håp om utgivelse på. Likevel kommer jeg ikke til å gi slipp på Kezan og Prinsen. De er en verdifull hjelp til å børste støvet av sine skrive-gener. 

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.