Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard.
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard.

Første gang jeg leste denne boka var rett etter jeg hadde funnet bøkene på engelsk på Gutenberg Project, og jeg ble dypt, dypt skuffet over denne boka.

Boka omhandler Harmakis som vokser opp noen århundre etter Alexander den store tok Egypt, og er den sanne arvtager til den egyptiske tronen. Hans blodslinje fører direkte bakover til den siste farao på tronen til Alexander styrtet dem. I det store og det hele har jeg alltid vært svak for visse historiske tidsperioder, for eksempel gamle egypt, og jeg gledet meg villt til å lese denne berettelsen om Harmakis og hans møte med Cleopatra selv. Men jeg ble altså så skuffet at jeg knapt finner ord for det.

I likhet med Dødsgrottene er boka en gjengivelse av ‘en annens’ tekst. I dødsgrottene mottar forfatteren angivelig en beskrivelse av en reise, mens  «Jeg» i denne fortellingen finner noen papyrus-ruller på en mumie som beskrives å ha blitt levende begravet, og er «uhyggelig» men forfatteren går ikke inn i detaljer.

Fortellingen er ikke spesielt underholdende. Det beskrives om et komplott for å styrte Cleopatra fra tronen, og innføre Harmakis som regent og farao. Personlighetene i fortellingen er platte og kjedelige. Det er ingen dybde i en eneste en av de som har hovedrolle, språket er flatt, og Haggards forsøk på storstilt tale fra guder er flatt ut latterlig. Det blir liksompompøst, og minner om noe en trettenåring skulle funnet på i en skriveoppgave på skolen heller enn en voksen forfatter. Vi har tre store hovedpersoner her, Harmakis, Charmion og Cleopatra selv og de er ubetydelige og grunne, dialogene er forferdelige og oppstyltede, og handlingen så urealistisk at det halve kunne vært nok.

Nei, dette er slett ikke så fengslende som han var i Dødsgrottene, og jeg må virkelig tvinge meg selv til å lese hele boka denne andre gang jeg leser den bare i tilfelle jeg gikk glipp av noe i min skuffelse da jeg leste den første gang. Men til liten nytte, jeg finner ingenting nytt som kan løfte boka opp fra «søppel» til «vel, den var verd tiden i det minste». Den er ikke verd min tid faktisk. Overhode ikke, og jeg er litt skuffet over meg selv at jeg ikke ga meg inn på Kong Salomons Miner i stedet. Den husker jeg som tildels underholdende (der møter vi Allan Quatermain, forløperen til Indiana Jones!) og jeg skjønner egentlig ikke hva jeg tenkte på når jeg bestemte meg for å gi Nilens Dronning en andre sjanse.

Nå er jeg usikker på om Nilens Dronning og boka Cleopatra av Haggard er en og samme bok med to ulike titler faktisk, jeg har ikke tilgang på å lese akkurat Cleopatra her og nå så der kan jeg ikke uttale meg.

Uansett, denne boka er en slitsom affære å lese, jeg føler mens jeg leser at selv jeg kunne skrevet vesentlig bedre handling og språk. Dette er rett og slett en dårlig bok! Jeg finner ikke kjærlighetshistorien eller trekantdramaet spesielt godt konstruert, heller ikke ser jeg noe tegn til den fantastiske intelligensen som Cleopatra angivelig skal besitte, også Harmakis skal jo være svært intelligent og belest, ingenting av dette kommer til syne. All beskrivelse av såkalt magi er bare…. latterlig og langt under middelmål. Nei, dette kan du bedre, Haggard. (Skjønt, det vet jeg jo allerede).

I likhet med Dødsgrottene mangler det en avslutning, så fort denne andres tekst som angivelig blir gjengitt i fortellingen er fullført slutter boka bare sånn rett opp og ned. Dette er litt irriterende, forfatteren kunne kanskje kostet på seg å avslutte med at denne «jeg» som leser hele saken sitter tilbake med mange tanker og funderinger, og kanskje resonere litt rundt det denne «jeg» har lest?

Kort oppsummert fra min side: Waste of time. Men det kan vel tillegges at denne skulle være en ypperlig tenåringsbok vil jeg tro, som en lett innførsel og interesseportal til det gamle egypt kanskje? Jeg er kanskje 30 år for sent ute med å lese denne kanskje. Kanskje. (men jeg tviler litt)

 

På gjenhør!

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.