Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe

Sent omsider har også jeg fått lest Skyggen over steinbenken av Maria Gripe, og jeg sitter igjen med litt fortumlede følelser.

Selve skriften og teksten er like formidabel som alltid fra Maria her. Lettlest men likevel dyp tekst som spiller på fantasi og får den til å leve opp hos meg, akkurat som i «Tordivelen flyr i skumringen». Her spilles det kanskje ikke like mye på overnaturlige saker eller mystikk, dette er mye mer hverdagsliv men likevel svært levende malt opp. Personlighetene i boka er ganske vel utviklet med noen få unntak, disse unntakene er mer personer som flagrer forbi eller bare eksisterer sånn ytterst i synsfeltet på høyre øye eller noe slikt. Alle personene som involveres ordentlig i boka er ganske tydelige og lett å få grep om.

Og det er her det begynner å skurre litt for meg. Fordi den ene hovedpersonen, som utmales til å  være en fantastisk person, den som forandrer hele livet til Fortelleren, den som de elsker og vil være med på død og liv… jeg tåler henne ikke! Et ufordragelig, selvopptatt og narsisistisk menneske med utsøkte psykopatiske manipulerende sadist-trekk? Nei takk skal du ha. Jeg avskyr Carolin i historien. En helt forferdelig jente synes jeg, og jeg finner ingen formildende omstendigheter rundt oppførselen.

En annen sak er den omtalte Svea, husholdersken, som er utrolig kontrollerende og har sørget for at «mamma» i huset aldri agerer på egen hånd så hennes egen posisjon er trygg og sikker til evig tid. Helt til hennes interesser endrer seg. Da brått forsvinner hun, etter å selv ha utvalgt sin etterfølger. Nå må jeg innrømme at interesseforandringen også førte til en personlighetsforandring jeg finner litt for fantastisk, men som samtidig skaper en ny Svea jeg liker vesentlig bedre.

Både Mamma og Pappa i fortellingen er svake og feige mennesker som skyr konflikter og trekker seg unna alt. De overlater absolutt alt til alle andre, og verst av alt er pappa som flykter hals over hode dersom noe som helst truer hans drømmeboble der han gjemmer seg. Bakgrunnshistorien til Carolin er svært fletter sammen med Pappa her, og han stiller slett ikke i noe bedre lys når denne kommer frem.

Når det kommer til Berta og hennes bror får jeg ikke et ordentlig grep på Bertas personlighet. Hun virker både veik og sterk på samme tid, og jeg får en bestemt følelse hun er veik fordi jenter er oppdratt til å være føyelige, ikke fordi hun faktisk er slik som person. Jeg tror jeg og Berta kan bli riktig gode venner, om jeg bare kommer forbi Carolin.

Den jeg liker absolutt best i historien er utrolig nok Flora! På tross av hennes fylletendenser og jobb som nattfugl, selvoptatt sytedokke som prøver å utnytte alle sjanser hun får synes jeg hun er underholdende, og hadde hun hatt en real sjanse i livet hadde hun vært ei fantastisk dame. Vi skal ikke glemme at handlingen i historien er lagt til en tid der man hadde overklassen, middelklassen og fattigfolket, og fattigfolket hadde ikke svært mye til rådighet for å gjøre noe bra utav livet. Det skal man ikke glemme. Floras hverdagsliv er ikke noe unntak som bekrefter regeln, snarere (sørgelig nok) antagelig hverdagslivet til folk flest selv om en stor del av dem kanskje ikke tyr til alkoholen av den grunn. Og selv om det er svært forsiktig berørt tema her i boka synes jeg at jeg som voksen får et ganske tydelig bilde av hvordan samfunnet så ut den gang.

Selve historien er nok kanskje bittelitt vinglete. Den er ikke like rett frem og oversiktelig som min favoritt om tordivelen. Men den er likevel ganske grei og enkel å holde følge med, og du går deg ikke vill.

Med tanke på den ufyselige personligheten til Carolin er det selvklart flere for meg provoserende scener i boka, scener der jeg må legge fra meg teksten fordi jeg blir opprørt og sint. Ikke bare på grunn av det jeg leser men fordi den trykker på knapper med gamle minner om lignende personligheter som jeg har møtt i mitt liv, og jeg kan virkelig ikke forstå denne desperate trangen til Berta om å være bestevenn med dette monsteret av en sadist.

Med dette sagt er likevel boken «skyggen over steinbenken» en svært fin bok å lese, og Maria skuffer ikke med sin forfatterstil. Jeg må innrømme at jeg har begynt på «…og de hvite skyggene i skogen» der omtalte monster er seg selv lik og dermed har tatt fra meg lysten til å en gang lese ferdig den boken. Så jeg tror bestemt jeg skal hente frem «Tordivelen flyr i skumringen» nok en gang, lese den og nyte den før jeg synser litt om den også her.  På gjenhør!

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.