En av mine favorittbøker har alltid vært boken om Sol, bok nummer tre Avgrunnen. Sols historie er så skremmende om hvordan de beste intensjoner kan lede en ut på dypt vann. Det er bare det at Sols vann er så mye dypere enn for oss andre med sine dype kløfter i sjel og sinn, kampen mellom sin arv og sin kjærlighet og hvordan hun faktisk taper mot alt dette.

Dan og Anna går gjennom boken, belyser flere saker jeg også har merket med, men hopper freidig over et par saker. For eksempel synes de at Liv er svært blek og vek i denne boken, mens jeg ser det fra et annet perspektiv. De stiller spørsmålstegn ved hvordan ingen kunne avsløre hennes skjebne før det skjedde, mens jeg vet at ingen er så sjarmerende som en psykopat når de virkelig vil. Selv skarpøyde Tengel kan duperes med en rett porsjon sjarme og korrekt oppførsel, samt at Tengel faktisk stoler mye på frøken Charlotte som går god for denne mannen som et godt parti. Glem ikke det. Og ingenting er så ødeleggende for en snill og god sjel som en psykopat. Man blir tilintetgjort til ingenting gjenstår av en selv. Jeg har ingen vansker med å forstå hvordan Liv blir så tilintetgjort og usynlig.

Men før jeg avslører hele boken her, her har dere podcast del tre, Avgrunnen!