Djevelkløften har jeg alltid sett litt på som en fyllningsbok bare for å få med litt ekstra handling. At den kommer umiddelbart etter et mesterstykke som bok 20 er gjør at den blekner fryktelig, og blir svært tam. Likevel er den helt okei, og jeg hopper av prinsipp ikke over en eneste bok av isfolket ved gjennomlesninger.

Dan og Anna, jeg overlater ordet til dere.