I 1993 kom miniserien Solens sønn og Månens datter på NRK, en storproduksjon som tok for seg et sagn om Birte fra Aursfjord som ble halshugget for mord. den trollbandt mange, også meg når jeg sent omsider fikk ut fingrene fra jorda og tittet den på NRK Nettstrøm når den ble lagt ut der, og Birtes skjebne slo meg hardt.

I NRK-serien fremvises hun som en viljesterk ung kvinne som forelsker seg i en kvæn/same, og har seg med han mens hun senere må giftes med en lokal mann hun ikke vil ha fordi hun er svanger. Hun mister barnet, trosser mannen sin og oppfører seg som en bortskjemt unge periodisk, før hun til slutt dreper mannen sin og rømmer til fjells sammen med sin elsker og gjemmer seg hos samene. Hun fremstilles å ha litt synske evner i tillegg, samt at vi får se litt av samenes kultur.

Miniserien er sterk og bra laget, gode skuespillere, og bra filmteknikk for tiden som ligger bak. Men hvor mye av dette er virkelig?

Birte sies å ha blitt halshugget i 1742. Noen steder hører man også 1741 nevnt. Hvor mye av hva som foregikk i forkant av rettsaken kan virkelig være kjent? Jeg tillater meg å tro at større deler av serien nok er temmelig fri diktning. Jeg tviler på at man kjenner mye til hva Birte hadde for seg foruten det som finnes stadfestet med vitner, som for eksempel at hun følte seg tvunget å forlate mannen sin for å dra hjem til sin mor, hvor presten så kom og meglet forlik mellom hustru og husbond så hun reiste tilbake til han. I øvrig tror jeg nok det som fremkommer under rettsaken er det eneste som finnes nedtegnet på noe vis.

Liv Heløe og Mikkel Gaup som Birte og Niillas fra serien Solens sønn og Månens datter

Hvordan forhørene av Birte gikk for seg vet jeg ingenting om. Jeg vet ikke om man brukte tortur eller om hun bare rett og slett bekjente alt villig for å bli ferdig med dette.

Det som er fakta er at en kvinne ved navn Birte og hennes bror Benjamin ble halshugget i enten 1741 eller 1742 for mansdrap. Birtes hode ble satt på påle. Angivelig skal Birte ha skrevet en sang før hun måtte følge med mestermannen, men jeg (og de fleste andre) betviler at det faktisk er Birte selv som skrev sangen med tanke på at skrivekunst var svært få forundt på denne tiden. Det er nok en annen som har ført pennen, kanskje i ettertid eller rundt den samme tid som dette skjedde. Sangen er her:

I mine alle ungdomsdage
Da tenkte jeg vel minst derpaa
At disse skulde mig saa plage.
Og det med mig saa skulde gaa,
Nu bundet er med haarde lenker
For syndens skyld jeg lide maa
Hvad maa vel du min Jesum tenke
Som ser og ved hvordan det gaar.

Om natten naar de andre sover
Da overveldes jeg av graad.
Og naar den klare dag fremkommer
Da taarer er min første mad.
Nu vil min sorg til glæde vende
Nu vil min byrde lettes av
Men giv mig Gud en saadan ende
At jeg kan ærens krone faa.

Og gid jeg var saa langt fra norden
At ingen vidste mer av mig
Heller laa jeg dypt ned i jorden
Og sjælen var, min Gud, hos dig.
Hvorfor jeg ingen tvil vil bære
Gud hjelpe mig at stride her
Jeg kommer vist engang til ære
At se min fromme frelser kjær.

Saa farvel da min kjære moder
Og alle I som sørger mig.
Farvel da mine kjære brødre
Saa samles vi i himmerig.
Jeg ønsker eder alle sammen:
Vor Herre Jesu naadig vær.
Han blive over eder, amen.
det er det siste jeg begjær.

Det er sagt at Birte og Benjamin ble halshugget på Ryøya i 1742, men en masteroppgave av Marte Solum Strand legger frem teorier at halshuggingen skjedde allerede i 1741 og på Vang, Lysnes på Senja. Dere kan lese masteroppgaven her. på Universitetet i Tromsø sin digitale bygdebok kan du lese det som er nedtegnet om Birte her. Rettsdokumenter foreligger fra rettsaken, og det er sannsynlig at saken gikk til høyesterett men de dokumenter som stammer fra denne tiden gikk tapt i brannen på Kristianborg slott i 1794 som ødela hele slottet og det brant ned til grunnen. Vi kan dermed ikke vite sikkert hva som ble fremlagt til høyesterett.

Kort fortalt sier Birtes bekjennelse at hun planla å ta livet av sin mann etter hun ble «tvunget» til å reise tilbake etter meglingen med presten. Hun hadde klaget til hans og hennes familie at han var ond mot henne og ikke ga henne det en hustru har rett på, hun fikk ikke nøkler til husholdningen og fikk ikke råderett over huset slik en hustru skal ha, han var vrang og vond til sinns, slang ondord og kjeglet hele tiden, samt mistenkte henne konstant for utroskap. Det er nok her vi har historien om Birte og kvenen fra som brukes i Solens sønn og Månens datter kan jeg tenke meg. Birte erkjenner hun ropte på sin bror Benjamin da Jens ville slå henne i en krangel der han beskyldte henne for å lage hoser til sin elsker mens hun sa de var til Jens selv, og hun slo til Jens med en øks. Dette var i 1733 på sommeren. Domsavsigelsen ble endelig satt 1739, og de ble holdt fengslet hos lensmann på Greipstad frem til avrettelsen. Det var nok i denne tiden det gikk til høyesteretten for en endelig kjennelse, men det skrives ingenting om dette foruten i de dokumenter som gikk tapt i brannen. Selve avrettelsen står heller ikke nedtegnet foruten på folkemunne.

Les gjerne både bygdeboka og masterhandlingen til Marte om dere vil ha mer detaljert redeviselse av dette.