Jeg har lenge tenkt jeg burde lese disse mesterverkene, men har ikke fått den berømmelige fingeren ut. Før nå.

Og jeg er ikke skuffet. Siden jeg har lest den på mobiltelefonen i en ebok-leser var det mange tusen sider å lese, men jeg tviler på at mobilen viste en hel bokside av gangen. Snarere en tredjedel kanskje. Jeg var ikke skuffet, som dere vet liker jeg litt tykkere bøker.

Historien er svært omstendig å sette seg inn i. Det er mange personligheter der alle menn omtales med etternavn og alle kvinner med sitt fornavn. Mange betrakter historien som et bevis på sterke kvinner, men jeg tror dette er en moralkake i beste sovjet-stil: Ikke søk lykken, ikke vær frittenkende, hold deg til hjemmets lune rede og tryggheten av konformiteten. Det går ille for de som søker egen lykke og tenker på seg selv, og det går bra for de som underordner seg samfunnets krav og regler kort sagt. Ikke minst sitter jeg og panneklasker over hvordan mennesker hopper til forhastede konklusjoner og lar sin egen stolthet stå i veien for alle sine løsninger. Skjønt, dette er noe jeg panneklasker over i det virkelige liv også, der alle og enhver antar en hel del som ikke har noen rot i virkelighten og skaper unødvendig drama og dritt i livet på andre i stedet for å sjekke opp fakta.

Men om man ser bort fra sovjet-moralen her, det er ingen tvil om at Tolstoy er drivende flink til å skrive. Historien er fantastisk kort sagt, om enn noe omstendig for meg å sette meg inn i. Karakterbeskrivelsene lever fullt opp til alle mine krav: Ikke for ekstreme, menneskene har sine feil og mangler, og er likevel nyanserte og omstendige. Her er det ikke svært mange karikaturer dratt ut i noen retninger. Menneskene beskrives som ekte mennesker, troverdige og sannsynlige, og jeg føler meg helt hjemme. Vi får et innblikk i samfunnet i Sovjet (Russland) men jeg synes kanksje akkurat denne delen er noe overfladisk. Vi får ikke vite så mye om samfunnet, det er mer fokus på hendelser. Likevel er jeg ikke spesielt skuffet over dette.

Jeg virkelig nyter side opp og side ned med tekst. Det er ikke raske hopp hit og dit, vi kan få flere kapitler på rad fra samme persons «point of view». Vi bytter fra en person til en annen men ikke ofte og uforståelig, hvert bytte innledes med et nytt kapittel. Vi får innsyn i alle personenes tanker og følelser, og det vises til et nyansert følelsesliv hos både menn og kvinner. Tolstoy er ikke spesielt kjønnsfiksert på at kun menn er dominante og manipulerende og kun kvinner er underdanige og sjalu, her vises manipulasjon fra kvinner og sjalusi fra menn på lik linje med manipulasjon fra menn og sjalusi fra kvinner. Det vises mennesker med styrker og svakheter som ofte får dem til å velge feil, og hvordan stoltheten kan få en til å miste hodet og fatningen.

Det hele slutter svært abrupt og forferdelig med et dødsfall, men samtidig lar ikke Tolstoy oss få lide med det som siste slutt, det siste vi får møte er den fornøyde tilfredsstillelsen i et fredelig familieliv mellom lykkelige ektefeller, og det er denne følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest de siste sidene. Tolstoy er en mester, og jeg kan bare si at jeg virkelig ser frem til å lese Krig og Fred som jeg heller ikke har lest før.