Jeg fortsetter på Maria Gripe og har nå lest denne godbiten. Agnes Cecilia – En selsom historie er definitivt en av de store godbitene. Denne har jeg lest minst to ganger før, og gledet meg til å ta fatt på denne.

Vi møter foreldreløse Nora som vokser opp hos Karin og Anders. Hun har en fosterbror i Dag, og hunden Ludde som alle elsker henne. Selv sliter hun innimellom med en identitetskrise, og andre ganger med vonde tanker om at de kun tar seg av henne av plikt, at de egentlig vil slippe henne, hun er en byrde og så videre. Jeg tror mange foreldreløse kan slite med slike tanker når de må forholde seg til noen som tar seg av dem. Hennes foreldre døde i en bilulykke mens hun var meget liten, og dette ble hysjet så ned at hun ikke engang fikk vite de var døde. Alle fortalte henne at de bare var på en lang reise og det var usikkert når de kom hjem. Mange år senere ble hun totalt overrumplet da Karin og Anders valgte å besøke graven til Anders foreldre og deretter plumps informerer «nå skal vi til dine foreldres grav» uten noen for-forklaring.

Dette er nok tøft for hvem som helst å ta inn over seg, og jeg forundres over at Nora ikke reagerer mer enn hun gjør. Hun er litt sur og tverr, lett hevnlysten men det var det liksom.

Selve historien begynner enda lenger ut, etter Anders og Karin har kjøpt en stor leilighet. Nora føler seg umiddelbart hjemme men opplever selsomme saker. Skritt uten eiere, en dukke som snakker med henne og gjør mystiske ting, en klokke som tikker baklengs kun når disse skrittene høres… Og musikk fra et piano som ikke er der. Hun opplever dette så ofte så hun begynner å forske på dette. I begynnelsen kun alene, men etterhvert blir fosterbroren Dag involvert. Det hele ender med å finne en slektning til Nora hun ikke visste hun hadde, og med å avdekke en sørgelig historie om en ung kvinne som døde alt for ung og etterlot seg et foreldreløst barn en lang stund tidligere.

I det store og det hele har jeg møtt denne type historie hos Maria Gripe før, ikke minst i min favorittbok Tordivelen flyr i skumringen, men dette plager meg ikke! Jeg elsker når hun beskriver slike gamle tragiske godt skjulte hemmeligheter som senere avdekkes av foretaksomme ungdommer! Jeg elsker denne historien. Så levende og enkelt fortalt, jeg lever meg helt inn i den uten noe problem og er helt med hele veien! Mange personligheter nevnes uten at man går i dybden, men hovedpersonene er svært godt beskrevet. Selv for en voksen leser som meg fanger Maria Gripe meg med sin magi i denne fortellingen. Hadde jeg ikke hatt en annen favoritt ville jeg bestemt hevdet at Maria kan ikke bli bedre enn dette her, men jeg skal nå lese Tordivelen flyr i skumringen, en bok som for meg utklasser samtlige andre bøker hun har skrevet som en ypperste favoritt fra henne. Gled dere som skal lese Agnes Cecilia, dere har en riktig lekkerbisken i vente!