Fler og fler spår at bibliotekenes dager er omme. Leseplater, digitale bøker og lydbøker, storytel og jeg vet ikke hva utkonkurrerer bøker overalt føles det som. Ungdommen foretrekker å få fantasien servert helt ferdig i form av film og spill, serier og annet i stedet for å bruke tid på en bok.
Det er med sorg og skrekk jeg ser at flere biblioteker slås sammen fra små bygder til de litt større bygdene rundtom, og at bokbussen har færre stoppesteder. Bokbussen åpnet jo som et tilbud for de som ikke bor i noen bygd eller for bygder uten egne bibliotek. Det var helt fantastisk! Og jeg ser hvordan fler og fler biblioteker får kortere og kortere åpningstider. Det er supert at de har åpnet for en postluke man kan skyve bøker inn for å levere de utenom åpninstider forsåvidt, men når skal man få lånt dem? Visse steder går bibliotekene over til en, to eller tre dager i uken med et par timers åpningstid, og om man er heldig matcher noen av de ens arbeidstider så man rekker å stikke nesa innom og kanskje finne en bok. Skal man finne bøker må man altså sitte på adlibris eller bokus og se på hvilke bøker som finnes og skrive ønskeleseliste før man går for da rekker man å plukke fler bøker…
Og nå er det fler og fler skoler som kutter ned på bibliotekartjenestene i hele norden, på alle skoler, fordi det koster penger, det må spares inn overalt, og mange anser at man ikke behøver skolebibliotek eller vanlig bibliotek lenger.
Det er forderdelig!
Ja, jeg har et lesebrett. Jeg har mange digitale bøker av de riktig gamle klassikerne som man får tak i gratis fra project gutenberg. Men ingenting kan erstatte følelsen av en bok i hånda.
Leseopplevelsen er så viktig for meg, og den har hjulpet meg så utrolig mye med utvikling av fantasi og lærelyst. Så mye jeg har lest om og blitt nysgjerrig på, nysgjerrig til den grad at jeg har søkt opp faktabøker.
Eksempel: Jeg leste om Slakteren fra Hanover i Sagaen om Isfolket. Og jeg lånte bok på bok om bestialske seriemordere fra gamle tider, og faktabøker om alt som omgikk disse.
Eksempel: Jeg leste om Taran-Gai i Sagaen om Isfolket. Jeg søkte opp bøker på biblioteket om de gamle sibirske og russiske stammene som kanskje alle som en er utryddet nå, og leste om kulturen og områdene de bodde i.
Exempel: Jeg leste Hulebjørnens Klan og slukte alle historiske bøker om steinalderen, liv og verktøy og alt jeg kunne finne.
Eksempel: Jeg leste Dracula, og jaget all informasjon jeg kunne finne om myter og eventyr rundt vampyrer og tilsvarende skrømt.
Eksempel: Jeg elsker julen, og har jaget bøker overalt om juletradisjoner i Norge i gammel tid (og har lært en solid dose historie om mitt eget land og folk), og hvor alle juletradisjoner i dag kommer fra, alt dette som folk bare aksepterer som «norske juletradisjoner» men som kanskje bare har eksistert i norsk kultur under to mannsaldre. For eksempel.
Eksempel: Jeg leste Anne Franks Dagbok på skolen og har i etterkant jaget all informasjon både på biblioteker og på internett om andre verdenskrig og alt de ikke tør fortelle oss på skolen.
En god del av den informasjonen jeg fant i bøkene finner jeg ikke på nett enda. Ikke alt ligger åpent på internett. Og det er så alt for lett å vri på saker og ting, redigere fakta, og vri det til det ugjenkjennelige på internett. Selvklart er det ikke alle som driver med dette, men det er svært mange som forfalsker fakta for å få rett for sine personlige (og noen ganger fordomsfulle og feilaktige) meninger. Det er ikke like enkelt å gjøre med en bok.
For meg er det bedre med en leseopplevelse i en riktig bok. Den går ikke tom for strøm. Den behøver ingen energi foruten den jeg genererer selv. Jeg er ikke avhengig av annet enn nogenlunde nok lys for å lese. Jeg behøver en stol å sitte i. Boka blir bløt om den blir våt, men så fort den tørker fungerer den like bra, det er ikke noe «hundre bønner til Gud» mens jeg trykker noen påknapp. Javisst, boka brenner opp i en husbrann. Men det gjør lesebrettet også. Og jeg gir all ære til skolebiblioteket for at denne åpnet veien til bøkenes verden for meg etter barnelesingen med mamma før sengetid. De fleste små barn elsker lesing eller lesestunder når de er små. Hvordan kan vi drepe det? Det er takket være skolebiblioteket jeg hadde fritidsaktiviteter og tilgang på kunnskap. Det er takkte være skolebiblioteket min tørst etter å lære er så stor.
Behøver jeg si noe mer? 🙂
One Comment