Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket - Bok 13 Satans fotspor
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 13 Satans fotspor

13satansfotsporDette er en bok jeg alltid har likt før. Jeg liker det vi får se av Villemo i denne boken, endelig er hun «likandes»! Likevel avslutter jeg denne boken med bittelitt skuffelse denne gangen.

Boken innleder ganske bra med litt diffuse beskrivelser om «Udyret» som dreper her og der og overalt bare for å få det som han vil. Spesielt gripende synes jeg incidenten med Haltepinken er, der man kan narre seg selv litt til å tenke det er av omtanke, men som alle andre i boka konkluderer er det nok «hevn» heller enn omtanke.

Villemo, Dominic og Niklas får endelig jobbe med det som skal være deres livsoppgave. De skjønner alle sammen at deres evner er knyttet mot Udyret og dens herjinger. Villemo skjønner det er meningen at de skal omvende dette utysket til noe som kan minne om et menneske med viss del omtanke og glede for mennesker generellt. En helt umulig oppgave, noe som poengteres utallige ganger. Det utheves og påpekes om følelseskulde, menneskehat, rendyrket ondskap og så videre i det kjedsommelige.

Og hva skjer?
De klarer å snakke seg til å komme nærmere bare sånn helt uten videre. Til et uttyske som har drept så fort noen har sett på han uten skrupler. Hæ?? Og så får de snakke. De snakker.. hva.. en natt? Og på en liten natt med å fortelle om isfolkets historie, skrubbe litt sår, fikse en fot, og gi litt mat, og plutselig et udyret halvt menneskelig, slutter på flekken å drepe (selv om man er brutal og ondskapsfull enda) og aksepterer en stakkars sår jentes vegring mot å voldtas en tredje gang.

Unnskyld? Hva gikk jeg glipp av? Bare sånn helt uten videre? Jeg blir faktisk rimelig oppgitt over akkurat denne biten. Det males opp til å være en helt umenneskelig oppgave å snu dette uhyret over til menneskelig, og så fikser Villemo det på en natt. Med litt spydige kommentarer og prating. Unnskyld meg men den var litt drøy. Bittelitt.

At Elisa blir hodestups forelsket i Udyret skjønner jeg godt. At han derimot snus på natta etter to voldtekter til å være forelsket i Elisa derimot? Med en sånn menneskeforakt og et sånt hat mot folk generellt skulle jo det ikke gå så fort. Det hjelper lite at det fortelles og males ut at det tok nesten hele vinteren og vel så det mens tankene herjet og hans sinn sakte ble omvendt. Jeg kjøper det rett og slett ikke, fordi ute i ødemarka er han ikke utsatt for videre innflytelse fra noen foruten hesten. Jeg bare kjøper det ikke. Så er det en annen sak at jeg er glad for utviklingen så klart, jeg digger Ulvhedin rått og hemningsløst etter denne boka, men nei.. hans reise fra Udyr til Ulvhedin kjøper jeg ikke.

Om vi nå bortser fra dette synes jeg boken faktisk er riktig fin. Den er spennende, den er innholdsrik, Villemo viser seg fra sin beste side, og det er fullt av magi og sånne koseligheter. Jeg trives mens jeg leser den (så lenge jeg hysjer ned irritasjonen rundt hans forvandling).  At vi i tillegg får høre hvem han er sønn av er ganske oppklarende, men burde egentlig ikke være noen overraskelse. Av alle de isfolksætlinger som har hoppet til køys med noen var det jo bare han vi ikke hørte noe mer om. Og vi får vite mer om dette i neste bok som jeg virkelig elsker og samtidig blir syk langt inn i sjelen av.

 

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.