Siden min venn Fivrelden kastet meg ut i en utfordring å delta i en konkurranse med min tekst Kristin ville jeg utfordre henne også utenfor sin egen komfort-sone. Jeg kastet hansken, den ble lest, svettet over og så tatt i mot.

De siste fem dager har både hun og jeg hatt et blogginlegg om dagen der vi skriver dikt i automatskrift, ingen redigering tillatt og kun 10 minutter å skrive på. Hvor kort eller langt man skriver er jo da etter hva man vil.

Hva ville jeg ha ut av dette? To ting.
Jeg ville utfordre oss begge, også meg, ut av komfortsonen og poste noe som strengt tatt kan ses på som en kladdeoppgave, et utkast.
Og jeg ville vise Fivrelden hvor lekent og løssluppet tekst kan være, og at selv det mest uperfekte og uferdige kan ha en skjønnhet og en mening. Det vil si.. at også hennes uferdige tekster kan komme under den kategorien.

For min egen del er det å poste noe uferdig ikke den største utfordringen, jeg synes det er mer skummelt å sende inn noe til et forlag. Men Fivrelden er mer opptatt av finpussing og redigering til teksten har oppnådd det maksimale av sitt potensiale, hun er perfeksjonist, og hennes utdannelse bare støtter oppunder dette. Jeg kastet henne rett og slett ut på dypt vann, for å se om hun kunne svømme.

Og det kunne hun!

Under disse fem dagene har jeg utfordret og presset meg selv til å skrive og poste noe jeg kanskje ikke så åpent hadde vist hvem som helst, og jeg har utfordret henne til det samme. Vi har begge hatt de samme begrensninger, og vi har begge selvklart vært nervøse. Jeg kan ikke snakke for min egen tekst, jeg er en spontanskriver svært ofte, men for Fivreldens del kan jeg si såpass; Under disse fem dager har jeg merket hvordan teksten var svært anspent og nervøs den første dagen for så å trille lekent frem dag fire. Lekent og løssluppent. Og det tror jeg teksten i dag ville vært også om hun ikke hadde presset seg utenfor sin komfortsone igjen ved å prøve dikt med rim. Tross at diktet med rim er en av de svakere så er det fortsatt en leken følelse i det, det er lov å leke og ikke ta det så tungt om det ikke blir helt perfekt med en gang. Og likevel er det en av de diktene som har berørt meg mest av det hun skrev. Jeg leste hennes tekst og traff meg selv i døren. Ikke helt det jeg ventet av denne utfordringen kanskje, men jeg tar med meg det og gleder meg over det.

Jeg vil dermed oppsummere disse fem dagene som svært lærerike, og krevende på mange måter, fordi vi begge har begitt oss utenfor vår komfortsone. Og har vi hatt det morro? Jeg har i alle fall det!

Takk for følget Fivrelden! Og som jeg sa tidligere, fra og med i morgen kan du om du vil slette eller redigere tekstene etter egen vilje 😉 Jeg håper du våger la de fleste av dem ligge, for jeg synes faktisk de er fine, men valget er ditt. Jeg er svært stolt av at du våget å ta i mot min utfordring, og enda stoltere over at du gjennomførte hele uten å falle for fristelsen å slette det dagen etter!