Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Skrivekløe / I de sene ugletimer
Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten

Skrivekløe

I de sene ugletimer

Ja, så sitter man her og fantaserer, og lar tankene flyte i litt for trøtte bølger dit de føler for å flyte. 

Det er så utrolig mange tanker som snurrer i hodet mitt. En etterhvert god venn av meg har vært på sykehus en tid. Ingenting jeg vil gå inn på detaljer om, men jeg har følt meg temmelig maktesløs og hjelpeløs overfor problemene hun møter. Jeg skulle gjerne tatt all hennes smerte, all hennes sorg og båret den for henne. Det faktum at det er en fysisk umulighet gjør meg frustrert. Og de av mine kristne bekjente som vrenger ut av seg «Gud gir deg ingen større bør enn du klarer bære» kan forsøke å gå i mine og hennes sko et par dager og gjenta det etterpå. 

Jeg tror ikke på en enkelt gud slik de kristne gjør. Om han finnes, skulle jeg ansett han temmelig sadistisk om han med viten og vilje la slike plager på oss. Det er nok andre faktorer inne i bildet enn Gud der våger jeg å påstå. Derimot har jeg ingen vansker med å se hvordan den kristne Gud kan være det som får en kristen til å klare seg gjennom vansker, motgang og smerte. 

Hvordan det nå enn har seg finnes det svært mange mennesker som står uten sikkerhetsnett og trygghetsliner, som føler de vakler på en alt for smal tråd som kan briste når som helst. Jeg kan ikke være et menneske med Jesus-komplekser og påstå jeg vil ta på meg hele verdens smerte. Jeg vil faktisk ikke det. Jeg er for egoistisk til det. Visse mennesker har vondt fordi de har gjort seg fortjent til det. Jeg tror innbitt på Karma. What comes around goes around rett og slett. Og om du har oppført deg som en dass fortjener du ikke at jeg bærer din smerte. Da skal du bære den selv, og forhåpendligvis ta lærdom. 

Men i blandt fortjener man ikke smerten som kastes på en. I blandt er livet og skjebnen blodig urettferdig, og det er en mager trøst at man antagelig får en form for oppreisning «om en stund». Det er hardt å beholde fokuset da, det er hardt å finne motet til å leve når man føler alt faller sammen rundt en. Og når dette skjer for en jeg anser venn føles det smertefullt at jeg ikke kan ta det for dem. 

Det kanskje er arrogant av meg å innbilde meg at min rygg og mine skuldre er sterkere til å bære enn deres. Skjønt på samme tid er det ikke slik jeg tenker. Jeg vet ikke helt eksakt hva jeg tenker, annet enn at jeg så gjerne skulle sett dem spart, de jeg velger å ha omtanke for. 

Men om jeg nå skal dra tankene over på noe triveligere å tenke på så foregår det mye tanker rundt skrivingen min nå. Jeg har slik en brennende lyst til å få Lysets Barn ut i en bokform. Jeg har begynt høytlesning her hjemme for min mann for å få hans bedømmelse, og fått gode skussmål så langt. Jeg har fire andre korrekturlesere som har fått teksten tilsendt for å lese over historien og skrivefeil. Jeg har til og med våget å komme saker litt i forkjøpet og spurt min venninde Kari om illustrasjon om det blir utgivelse. Jeg har spurt min mann om for-ord. Det surrer i maven min av hundre tusen ivrige små bier. Jeg klarer ikke riktig henge med mitt eget hode.

Uansett hvordan det blir for Nona og Lysets Barn, så føler jeg at jeg har en tekst som er verd å lese. Jeg føler meg mer selvsikker enn noensinne på min kraft med pennen. Og om ingen forlag vil gi meg ut akter jeg finansiere utgivelsen selv. Selvklart med grundig forarbeide med bearbeiding av teksten, bedømmelse med litteraturviter, og en siste proff korrekturleser. Selv om jeg kan ty til selvpublisering vil jeg ikke publisere søppel. 

La meg gå alene
La meg stå stødig
Men hold meg i hånden hele veien
Jeg vil ikke falle uten deg. 

2 Comments

  1. fivrelden 25. juni 2013 01:06

    Du får meg til å tenke på et foredrag vi var på om Thomas Mann. Han debuterte da han var 26 år, og det regnes som tidlig. Å skrive er et håndtverk, det tar tid. Man er sjeldent ferdig eller klar når man er tyve. Så gi deg selv løse tøyler her, slapp av i hele deg, og forstå at du har tida foran deg. Det er mange av oss 😉

  2. Rita 25. juni 2013 01:08

    Takk for det! 😀

Post a Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.