For de av dere som kjenner meg og snakker med meg på (nesten) daglig basis, har dere sikkert fått med dere mange ting om meg. En av de tingene er at jeg har språkøre og per i dag snakker 3 språk så godt som flytende basert på egen opplæring og for engelskens del også opplæring via skolen. En annen ting er at jeg er merket som «finsk» og har fått klar beskjed om å lære finsk. Og det er en utfordring jeg har grepet og er i full gang med.

Dette med å lære språk har jeg alltid hatt moro med, selv om jeg ikke har lært mange språk. Jeg har perfeksjonert de jeg kan allerede. Nå går jeg da altså inn for å lære finsk med liv og lyst. Antagelig  hadde det nok gått kjappere om jeg hadde bodd i Finland og ikke hadde annet valg enn å lære, for her klarer jeg kommunisere med de finske på engelsk siden engelsk er et krav for ansettelse. På samme tid gjør jo akkurat dette at det blir enklere å forstå hvorfor det er slik eller sånn, hva er forskjellen på det og det ordet som tilsynelatende betyr det samme. Og ikke minst har jeg hatt utallige underholdende øyeblikk der jeg har flirt meg fillete over Google Translate sine tafatte forsøk på å late som den skjønner hva setningen betyr mot hva det faktisk betyr.

En ting jeg har hatt vansker med å huske er at finnene uttaler bokstaver på en annen måte enn vi gjør i Norge. Det er ingen forandringer i bokstavlyden, ikke noe forskjell på bokstaven K om den står alene eller sammen med en j som vi har. U uttales som vår o, og o uttales som vår å. Og jeg har hatt store problemer med å huske på dette. For ikke å snakke om at jeg har et snev av dysleksi og har store problemer med bokstaver som ser like ut, eller om de er doble eller enkle. Da har jeg virkelig valgt riktig språk å bryne dysleksien på, finsk vrimler av doble bokstaver i alle varianter.

I og med at jeg aldri har studert latin har dette vært et lite mysterie inntil en finsksvensk lærerutdannet venn av meg opplyste meg om at finsk uttaler de latinske bokstavene akkurat slik de er i det latinske språket. Da jeg fikk vite det falt det utallige puslebiter på plass. I tillegg virker det som at finnene fant ut at det enkle er ofte det beste lenge før Rema 1000 kom på den slogan til sin reklame, og valgte å skrive ordene med bokstaver helt eksakt slik de uttaler det. Så, derav, ingen endringer i bokstavene, lyden av dem endrer seg ikke.

En annen ting jeg lærte her i går er telling. Tall-ordene er en ting, men hvordan de kombineres for tall over ti er en annen sak. Der lærte jeg at de teller som franskmenn opp til tyve. «en og ti, to og ti» bokstavelig talt. Deretter blir det som engelskmenn. «tyve og en, tyve og to» og så videre. Bare med en forskjell. De har ikke direkte ord for tyve, tredve, førti og så videre. De sier «fire tiere» mer eller mindre. Svært interessant, og temmelig komplisert for meg å huske på.  For ikke å snakke om en overveldende mengde ord som kan bety ulike saker, men som skrives og uttales eksakt likt uansett hvilken mening man har. For eksempel ukeblad og løv har samme ord: Lehti. Men jeg nekter å gi meg 😀