Jeg har alltid elsket følelsen av en god fyllepenn mellom fingrene. Jeg hadde en gang en ganske bra en, selv om den var i plast og ikke noe luksusmetall eller noe, og en eller annen gang i livet mistet jeg den. Alternativt gikk den i stykker. Jeg kjøpte også et kalligrafisett en gang, den penna forsvant også. Jeg har fortsatt boka som lærte meg å skrive kalligrafi, men penna er vekk. Den hadde til og med utskiftbare tupper så jeg kunne variere hvor bred skrift jeg ville ha!
En god fyllepenn som dessuten er vakker å se på er for meg det ypperste tegn på luksus for en skribent. Jeg ønsker meg virkelig en ny fyllepenn, og jeg elsker den gamle stilen på dem. Jeg vil ikke ha noen hypermoderne i spennende neonfarger og med kule penneklemmer for å holde den vast i brystlomme. Jeg vil ha den virkelig gamle stilen. Det er viktig for meg at fyllepenna er vakker å se på!
Slike penner er ikke gratis. Antagelig ser jeg for meg noen tusen kroner for en virkelig vakker fyllepenn. En fyllepenn i marmorert stein for eksempel, med messing eller til og med gulldetaljer er horribelt dyr.. men står for meg som noe av det vakreste som finnes.
Jeg ønsker meg en dag en skikkelig vakker penn. Den må ikke være i ekte marmor selvklart, og det må ikke være ekte gull på den heller. Men i noe syntetisk etterligning og vanlig messing, og jeg er i lykkerus. Jeg ønsker meg en dag en riktig vakker penn som kan føre min stemme over på papir.
Så må jeg bare lære meg å skrive vakkert også for å matche penna 😉
