Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Godt sagt / Er vi virkelig så hudløse?
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Godt sagt, Skrivekløe, Småprat

Er vi virkelig så hudløse?

Du skriver og skriver. Noen venner leser det du skriver og roser deg opp i skyene. Du suger til deg som en svamp, og vokser en halv meter hver gang. Du kanskje til og med faktisk er ordentlig flink og virkelig kan skrive, og du blir utgitt en dag til og med! Du leser mail som kanskje kommer, kommentarer på facebook om boka di var fin, du får resensjoner i en eller annen lokalavis om hvor stolt journalisten er over lokalboende som nå er utgitt forfatter..

Og så kommer den. Den der ene recensjonen eller den ene personen som sa «æsj, den boka var så dritt så jeg bare dret i å lese resten». Og verden aller fullstendig i knas. Du gråter, vil gi opp å skrive, slakter deg selv, skal aldri mer sende noe inn til forlag og i det hele tatt sparker du deg selv helt ned i grøfta?

cropped-quill-pen.jpgVent.. hva? Er vi virkelig så hudløse at vi ikke kan forestille oss at bare ett menneske er en av svært mange synspunkter, og ett menneske ikke betyr mer enn de førti andre som var fornøyde? Hva? En negativ kommentar og du glemmer umiddelbart de førti fine kommentarene du fikk først, og er for opptatt av å grine og tørke snørr til å høre de neste 20 «ikke hør på h*n, boka di er bra den!» engang.

Jeg synes jeg har merket litt denne tendensen blant alle mine forfatterspire-venner, kunstnerspire-venner og venner som faktisk rett ut er enten kunstner eller forfatter (OG meg selv!!), det er en trend nærmest at man blir sønderknust av en enkelt negativ kommentar om sitt skaperverk. Jeg diskuterte dette litt med en venn i dag over en kopp kaffe (som ble en tallerken med chips, spareribs og litt annet snacks med dip) hvordan dette kan ha seg. Hvorfor er det så utrolig utbredt blant alle skapere? Hvorfor har jeg en opplevelse at det er mer utbredt blant oss som skaper ting enn blant andre folk?

Jeg tror det er fordi vi ikke bare skaper et tekstdokument eller en skulptur, bilde eller hva man nå lager. Vi legger hele vår sjel, vår personlighet og vårt hjerte i det vi lager. Vi går så opp i det at det er helt umulig å klare å skille på person og skaperverk for oss selv. Om en person hater det vi har skapt så hater de oss direkte som person. Man venter spent og dirrende på en bekreftelse av oss selv når vi presenterer det vi har laget. Håper og ber om at vi må være gode nok.

Klart folk flest ser ikke på en bok og sier «æsj, den er søppel, så forfatteren må være en dass». Slett ikke, folk flest tenker sjeldent over personen bak boka de ikke syntes var noe bra i det hele tatt. Men vi selv? Vi tar det som at personen synes vi er akkurat like avskyelige som boka de hater så dypt og inderlig. Og vi krymper oss, og gråter og lurer på hva har vi gjort galt for å fortjene en slik avsky?

Fakta er: For den som ikke liker det du har skapt er du kanskje like viktig som den flua som surra forbi utenfor vinduet. De husker kanskje ikke engang navnet ditt! «ja.. var det ikke noe på R tro? Jeg tror det var noe R. Og en a i navnet kanskje. Ja, jeg tror bestemt det var en A.»

Og vet dere hva? Jeg håper jeg vil fortsette å være så hudløs hele tiden. For det betyr at jeg gir alt av meg selv i det jeg skriver også i fremtiden. Da tror jeg det blir bra jeg. For jeg er jo bra.

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.