Dessverre har jeg ikke boken selv, så jeg kan ikke lese den på nytt for å gi en grundig og ordentlig recensjon. Og jeg har ikke store ønsker om å kjøpe den heller faktisk. Jeg har lest den et par ganger, fikk låne den av en bekjent og har senere lånt den på bibliotek mens jeg enda bodde i Norge. Jeg kan vel egentlig ikke dermed kalle dette for en direkte recensjon, kanskje mer… en synsing?

Boken ble skrevet og utgitt på 60tallet, nærmere bestemt i 1966. På denne tiden var det å skrive og gi ut pornografisk litteratur forbudt, og utgivelsen resulterte i at både Bjørneboe og forlaget ble dratt for retten og dømt for å ha skrevet og utgitt pornografi. Hele suppa ble dratt til høyesterett, som valgte å opprettholde og skjerpe dommen til og med.

Rundt alt dette ble boken regelrett forbud i Norge. Den ble kun utgitt i Danmark, og også filmatisert der. Forbudet har faktisk aldri blitt opphevet, og står den dag i dag selv om det ikke håndheves på noe vis nå. Hans bok er utgitt som en del av hans samlede verker for eksempel, og du finner eksemplar fra 1995 og 1998 på Nasjonalbiblioteket. I Danmark ble den utgitt som «Uden en trævl», og filmatisert under samme tittel. Som hevn skrev Bjørneboe oppfølger «Uten en trævl 2» med direkte dedikering «Tilegnet den Norske Højesteret», og han henger ut autoritetspersoner som særlig perverse, spesielt da mennesker innenfor politi og rettsvesen. Jeg aner ikke om denne engang finnes på nasjonalbiblioteket, men den ble bare utgitt i Danmark.

Handlingen da? En ung jente, 19 år, sliter enormt med sin seksualitet. Hun kan ikke få orgasme, og oppsøker en orgasmelege, får hjelp, blir helt frisk og frigjort i beste hippistil og turnerer verden mens hun ligger med alt og alle og nyter sin nye seksualitet. Spiller til og med inn pornofilm.

Hva jeg husker fra å ha lest boken er den ikke spesielt imponerende. Det er vel ingenting i veien med språket eller grammatikken. Derimot husker jeg at jeg tenkte «det er jo som å lese manus til en dårlig pornofilm» mens jeg leste den. Handlingen er dårlig. Personlighetene er flate og uinspirerende. Og alle seksuelle situasjoner har ingen rot i virkeligheten slik jeg ser det. Alt er så urealistisk at jeg fikk følelsen jeg satt og leste noens erotiske fantasier kladdet og uredigert ned på papiret.

For meg var hele boken bare tåpelig og fjern. Jeg leste den, fordi den er en del av norsk kulturhistorie, og skapte så enormt rabalder når den ble utgitt. Jeg har i alle fall lest den, men anser den temmelig… dårlig. Faktisk. Det er ikke Bjørneboes beste verk for å si det slik. Det finnes så mange flere bøker mye mer verd å legge mye tid på enn denne om du spør meg. Jonas for eksempel. Men han skal ha for at han var modig og våget! All respekt til Bjørneboe for det! Hva han hadde for mål med boken derimot er et lite mysterium for meg. Jeg har ikke klart for meg hva han ville oppnå med den. Frihet for å skrive akkurat det man vil kanskje? Om boken hadde kommet i dag ville den nok resultert i samme reaksjon som Aune sin «jordbærmus», folk hadde himlet med øynene og ristet litt på hodet. Kan vi takke Bjørneboe og Agnar Mykle for det tror dere? Det tror jeg.