Min første dag i utfordringen til Fiv gir dette:

I morgenlysets første rødme
danser tårene dine som svaner på huden din
Du svelger stoltheten og lar fjærene falle
naken og alene foran meg idet solen treffer deg
du myser mot solen, slår ut med dine nakne armer
Du smiler og kjenner hvordan varmen når frem
Sakte går du mot vannet, der du før svømte så vakker og hvit
Og se, du svømmer enda!
Lykkelig strekker du hele deg opp mot solens varmende stråler
Forsiktig roper jeg at du skal være varsom
Uten fjærene vil solen brenne deg!
Men du svarer så stolt og modig der du flyter
«Det gjør ingenting! Jeg har jo deg til å passe på meg!»
Og jeg lar deg få flyte så fritt som du ønsker
for det er jo som du sier
jeg passer på deg