Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Nona / Lysets barn - Del 1 : Løvens merke - Intro
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Nona, Skrivekløe

Lysets barn – Del 1 : Løvens merke – Intro

Solene stekte over en tørr og svidd sensommerverden. Åsryggene var gyldne av tørt gress, trærne så like varme ut som menneskene som svettet i varmen.

Lite grønt var å se foruten ved elvene. Bekkene var tørrlagte og de fleste innsjøer hadde krympet. Tørken var hard dette året, og mange dyr tørstet ihjel der det ikke fantes elv eller brønn. Ville dyr brøt seg inn til de tamme for å nyte godt av deres for og vanntrau, og bøndene så mellom fingrene på det, og fylte gjerne også vanntrau der ingen dyr fantes og lot grindene være åpne så de ville skulle klare seg bedre. Gammelt for ble kastet ut på engene så de kunne få seg mat.

Det tegnet mot svært dårlige avlinger nå om det ikke kom regn snart, alle som kunne krype og gå var konstant opptatt med å høste det som kunne høstes og berges så fort det lot seg gjøre. Det ble sanket løv og kvist i skogene, for å drøye ut maten til tamdyrene når vinteren kom, og det ble slaktet så mange dyr de kunne avvære for i det minste å ha et lager med tørket eller saltet kjøtt når vinteren herjet som værst.

En liten pike vandret under de nådeløst stekende solene. Hun hadde langt å gå denne dagen. Foran seg drev hun et par geiter som løp mekrende avgårde og nappet med seg det de fantes av spiselig på veien. Det var noen av de få geitene de hadde igjen, men det hadde allerede vært ett uår, og hennes far var hentet, de hadde ikke mat. De måtte selge geitene for sølv så de kunne kjøpe mat for sølvet. Mat og såkorn.

Solene stekte ubarmhjertig. I sekken som hang ved hennes side hadde hun et lite stykke brød, et stykke ost og et vannskinn med vann. Hun var ventet hjem ved solefall. Hvor gammel hun var kunne hun ikke være helt sikker på for hun hadde enda ikke lært å telle, men hun trodde kanskje fem vintre. Hun syns hennes mor hadde sagt noe slikt tidligere. Hun feiret sin fødsel hver vinter, og da fikk hun et nytt plagg laget av hennes mors hender.

Hun tenkte ikke over hvor langt hun vandret. Veien var kjent, hun hadde gått den en gang i uken hver uke med sin mor foruten om vinteren. Hun visste godt hvor hun skulle. Veien gikk forbi huset hennes fra de store skogene, hun visste den også gikk forbi alle gårdene bak skogen. Skogen gikk hun ikke inn i , det var farlig sa mor. Og veien fortsatte fra hennes hus forbi alle gårdene, og når den hadde passert alle gårder gikk den videre helt alene til den store landsbyen, den var nesten en halv solbue vekk. Dit var det hun skulle.

Mor hadde gitt beskjed at hun ikke skulle snakke med noen hun ikke kjente. Ikke gi fra seg noe til noen hun ikke visste hvem var. Hun skulle gå til landsbyen, spørre etter smeden og få hjelp av han til å selge geitene. Smeden var en venn av hennes mor og far, men far var jo ikke der med.

Hun var sliten og trett, men ville ikke stoppe. Det var farlig å gå alene. Ville dyr, røvere, andre, værre ting enn røvere. Hun måtte ikke stoppe. Hun knuget hardt den lille amuletten hennes mor hadde lånt henne mens hun mumlet frem bønner til gudene.

Hun oppdaget brått en bylt ved en sten. En mann satt sammenkrøpet i de stekende solenes hete. Hun hadde tenkt å skynde seg forbi uten å stoppe. – Vær så snill, lille pike, gi meg litt vann, ba mannen med hes og trett stemme. Hun stoppet litt forskremt og skottet forsiktig på han. Geitene passet på å tygge på noen tistler i veikanten. Hun så nøye på han. Gammel i hennes øyne, sett med voksne øyne kanskje en middelaldrende mann. Han hadde langt hvitt skjegg, og snille øyne. Mor hadde sagt hun ikke skulle stoppe. Hun hadde også sagt at hun ikke skulle gi fra seg noe til noen hun ikke kjente. Men mor pleide også å dele brød og vann med de fattige de møtte når hun og mor dro til landsbyen.

Piken sto usikkert i veikanten og tenkte litt. ‘Mor har alltid sagt vi skal være snille mot de som har mindre enn oss’, tenkte hun resolutt og fant frem maten og vannskinnene. Det passet uansett fint å ta en liten matpause nå. Hun kunne få mer vann i landsbyen. Hun satte seg i veikanten med mannen og delte det hun hadde. Kanskje hun kunne ta litt melk av geitene før de kom til landsbyen. Hvem ville vel merke det på markedet? De ville ha ny melk i morgen.

I taushet tygget og drakk de. Den gamle mannen takket henne så varmt. – Du er en snill og vakker pike, en pike din mor kan være stolt over, sa han. Hun ble glad for rosen. – Jeg skal lære deg en sang, sa mannen. Piken ble litt engstelig. Hun hadde bare hørt en sang før, foruten hymnene de sang til gudene, og hennes mor hadde ikke likt den. Guttene på åkeren hadde sunget den og den var visst ikke noe fin. – Det er en hyggelig sang, sa mannen. – Den skal ikke synges for morro skyld, den skal synges om du er i nød. Hun bare nikket uten å forstå. – Du skal synge den når alt håp er ute, sa mannen. Igjen nikket hun, fortsatt forsto hun ikke. Men tanken på å lære noe vant. Famlende gjentok hun sangen mannen sang for henne.

Hun gjentok sangen igjen og igjen til hun sang den perfekt. Når hun hadde sunget den perfekt mange ganger klappet den gamle mannen henne på ryggen. – Nå kan du sangen. Jeg har ingen annen gave til deg. Skynd deg nå, fort deg til markedet med geitene og skynd deg så hjem til din mor med pengene du får for dem. Piken nikket og danset avsted mens hun nynnet på melodien i den nye sangen. Hun kom frem til markedet, fikk solgt geitene og fikk vann i vannskinnet sitt.

Da hun kom hjem til mor på kvelden ved solefall, med pengene i hånden, hadde hun allerede glemt alt om den gamle mannen og sangen.

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.