Dags for den andre dagen med utfordring! Here goes!
Med svake toner som gir en underlig disharmoni
Myke pust av melankolske følelser
Vage kjærtegn av ord som aldri sies høyt
En ensom melodi sunget av to stemmer
En evighet streifer fort forbi
Henger igjen en ørliten stund
For å glippe ut av hendene igjen
Og tiden vender tilbake
Tankefulle tårer fyller disharmonien til glass
Så skjørt, så vart som livet selv
Se, jeg former det til en tåre!
Så følsomt, så sterk som døden
På lette føtter smyger jeg frem
Følger en sti jeg ikke kan se
Baner meg vei i et mørke av stemmer
Følger kun en som jeg hører så nær
Lat som jeg finnes for en liten stund
Jeg kommer om du gir meg lov
Om så bare for et øyeblikk nå
Lyv for meg, si det blir bra
I fryd lar jeg tårer og ord bare falle
De følger meg selv om jeg ikke kan se
Jeg reiser meg, danser og løper ut døren
Se, ordene følger meg nå!
Og disharmonien får ny fryd i sangen
Og tonene faller på plass
Se dansen av stjerner og stråler som følger
Vi danser i disharmoni!
2 Comments