Jeg har problemer med å spontant kjøpe en bok. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har alltid elsket å lese, og jeg lånte massevis av bøker på biblioteket i mine yngre år, men å faktisk kjøpe en bok uten grundig forskning først er vanskelig for meg.

Kanskje fordi det å kjøpe en bok er en investering, en utgift, og jeg ikke har lyst til å angre kjøpet. Derfor pleier jeg låne boken først på biblioteket før jeg kjøper den, eller jeg leser i det minste litt anmeldelser for å vite hva jeg kan forvente meg.

Visse forfattere er trygge kjøp. Har man likt alt annet fra forfatteren er det bare å kjøpe videre, men en ny forfatter vil jeg snuse og smake litt på først.

Ett unntak er boken Labyrinten av Kate Mosse. Jeg tuslet inn i bokforetningen før kinotur en dag, fordi vi skulle tilbringe noen timer fra sentrene stengte til filmen begynte i byen, og jeg ville ha en bok å lese på mens vi ventet. Jeg hadde et fåfengt håp å finne Maria Gripe eller noe, siden jeg bare har en trio-bok av henne i bokhylla og jeg ville ha noen av de andre bøkene, men selvklart finner man ikke noe nye Maria Gripe nå lenger. Jeg må nok på antikvarium. Hvordan det nå enn var sto akkurat Labyrinten på utstilling midt i lokalet. Antagelig var det ikke svært lenge siden boken ble sluppet på markedet, og den hadde fått fin og profilert plass i butikken.

Den dro i meg. Lokket og ropte på meg, og til slutt krøp jeg til korset og kjøpte boken. Det var en real bautastein av en bok, slik jeg liker dem, og plottet på baksideteksten virket lovende. Likevel vet jeg så godt at alle slike tekster er skrevet nettopp for å lokke, og den var jo dessuten på svensk. Et språk jeg behersker muntlig flytende per i dag, så også da, men som jeg enda hadde visse vansker å lese med god flyt og rytme, da det meste av min skrevne svensk foregikk i forumsprat.

Men jeg tok sjansen og kjøpte boken. Etter noen innledende kapitler der hjernen min vennet seg i rytmen å lese på svensk kom jeg inn i flyten og.. Historien grep meg. Jeg var ute av stand å legge fra meg boken og var nesten sint da det var på tide å se film.

Berettelsen er slik jeg elsker dem; Et snev av mystikk og overtro, litt overnaturligheter, gammel forntid og nåtid i to paralelle berettelser som møtes på slutten i et forrykende tempo som tar pusten fra meg. Jeg kan si at jeg elsket den temmelig fort, og det ble bare bedre. Slutten var for meg uventet, jeg så det ikke komme, og dette får meg bare til å elske berettelsen enda mer. At forfatteren er dyktig med ord og ikke skriver klinisk tørt hjelper absolutt på min opplevelse.

Jeg akter anskaffe fler bøker av denne forfatteren med tiden, men frem til da tror jeg at jeg skal dra denne frem fra  bokhylla igjen.